Med himmelen som marked

Tusenvis av satellitter beveger seg i forskjellige baner rundt jordkloden.

Satellittene skal sørge for at vi mennesker får oppfylt stadig mer avanserte ønsker. Som å kunne kommunisere med hverandre fra snart den minste avkrok med mobiltelefon via satellitter til mest mulig eksakte værobservasjoner og karttjenester som viser bilde av hytta ned til den minste detalj.

Himmelsk marked

Markedet er i voldsom vekst. Ifølge den uavhengige stiftelsen Space Foundation var den globale omsetningen av romrelaterte produkter og tjenester i 2005 på om lag 180 milliarder dollar, og i 2008 på rundt 200 milliarder dollar. Frem til 2016 forventes det ytterligere vekst i etterspørselen etter nye satellitter.

Etterspørselen etter digital-TV og high definition TV sammen med økt etterspørsel etter andre bredbåndsbaserte produkter og tjenester er de viktigste årsakene.

Satellittkommunikasjon står for 80 prosent av omsetningen. Ifølge EUs prognoser vil verdensmarkedet for produkter og tjenester basert på satellittnavigasjon tilsvare 450 milliarder euro årlig fra 2025.

Norske selskaper er med i kampen om det himmelske markedet. I 2008 omsatte rundt 40 norske selskaper varer og tjenester for 5,2 milliarder kroner. Eksportandelen var på 72 prosent, og svært mye gikk gjennom ESA, det europeiske romfartssenteret (European Space Agency).

Norsk Romsenter

- Og potensialet er større. Norske selskaper ligger i front teknologisk på flere områder. Dessuten gjør Norges geografiske beliggenhet oss ekstra egnet til å utnytte rommets muligheter. Og med vår lange tradisjoner innen maritim- og offshorevirksomhet, har vi lært å utvikle og utnytte satellittkommunikasjon, sier direktør Geir Hovmork i Norsk Romsenter.

Norsk Romsenter er et statlig organ som skal hjelpe norske bedrifter å utvikle ny teknologi og vinne nye kontrakter. Senteret har adresse i øverste etasje i et moderne industribygg på Skøyen i Oslo. Hit kommer delegasjoner fra ESA, departementer og andre rominteresserte for å oppdatere seg på siste nytt i industrien. Her har blant andre Kongsberg Gruppen eget romkontor.

- Her ser du spesialutviklede norske komponenter til en av verdens mest avanserte bæreraketter, sier Hovmork og peker på en modell av Ariane-5, som det har kostet over 50 milliarder kroner å utvikle, og som det foreløpig er produsert og skutt opp et 50-talls av. Ved siden av står spesialutviklet utstyr fra Kongsberg Gruppen og NAMMO fra Raufoss.

Norge er fullt medlem av ESA og betaler inn en årlig kontingent som også gjør det mulig for norske selskaper å vinne kontrakter der. For bedriftene kan det bety at de helt eller delvis får dekket et prosjekt.

Telenor fremtidsrettet

Telenor var svært tidlig ute med å utvikle fremtidsrettet romteknologi. De bidro blant annet til at Norge var et av de første landene i verden som etablerte et nasjonalt satellittkommunikasjonssystem. Selskapet NERA deltok i denne utviklingen med å ta fram terminaler og nødvendig bakkeutstyr, som gjorde det mulig å kommunisere med Svalbard, oljeinstallasjoner i Nordsjøen og handelsflåten på alle verdens hav. Selv om NERA ble solgt og senere lagt ned, er det ifølge Hovmork kommet en rekke nye selskaper med basis i det teknologiske miljøet som NERA var med og etablerte.

Horten-selskapet Norspace leverer store kontrakter i forbindelser med ESA-prosjektet Galileo, et satellittnavigasjonssystem som blir konkurrenten til GPS-systemet og som skal være ferdig i 2013. Systemet vil gi bedre dekning av geografien og åpner igjen for helt nye lokaliserings- og informasjonstjenester.

Raufosselskapet NAMMO, Spacetec og Kongsberg Gruppen er andre som utvikler ny teknologi og som omsetter på rommarkedet. Seks, sju norske bedrifter driver innen oppskyting, satellittplattformer og nyttelast, med en årlig omsetning på ca. 200 millioner kroner.

Unike Svalbard

Antallet satellitter i lav bane over polene øker, noe som skaper behov for å kunne betjene flere satellitter på høye og lave breddegrader. Utvikling og drift av romrelatert infrastruktur utgjør en viktig del av norsk romvirksomhet.

SvalSat som er Norges romstasjon på Svalbard har således blitt svært ettertraktet. Stasjonen er det eneste lett tilgjengelige stedet som kan kommunisere med satellitter i polare baner ved hvert omløp, og er verdensledende innen lesing av data fra meteorologiske satellitter rundt polene.

Satellittkirkegårder

Selv om verdensrommet er stort, er det likevel baner som er mer attraktive enn andre, med muligheter for kø og kollisjoner. Således sendes eldende romferger og satellitter ut i det som kalles satellittkirkegårder.

- Det kan likevel oppstå små kollisjoner, og det er i øyeblikket mye «rusk» fra ødelagt utstyr som beveger seg rundt i rommet. Teknologi for å spore og å unngå dette er også i ferd med å bli en industri der norske selskaper kan delta, sier Hovmork.

- Potensialet for å ta større markedsandeler er til stede, men det krever en større offentlig innsats, sier han. Uten det, vil det være nærmest umulig for et enkelt norsk selskap å utvikle teknologier og komme med i de store romprosjektene som planlegges fremover.

Norsk Romsenter har et budsjett på 462 millioner kroner, som i hovedsak går til å være med i ESA, men som også utnyttes gjennom flere bilaterale avtaler (Frankrike og Canada) og muligheter for industrielle oppdrag gjennom dem.

Hovmork poengterer at norske satsinger lønner seg. Effekten av de norske investeringene innen romvirksomhet evalueres årlig. Den viser at hver krone av offentlige midler som de norske industrielle aktørene mottar i utviklingskontrakter, gjennom ESA eller nasjonale programmer, medfører en tilleggsomsetning på 4,60 kroner i nye markeder.