Liten bedrift i stort verdensrom

I en kjeller i lokalene til SINTEFs avdeling i Forskningsparken i Oslo utviklet tre ingeniører på 90-tallet en unik sensor som de tok patent på. Sensoren gjør det mulig å måle trykk og temperatur ekstremt nøyaktig, selv under svært vanskelige forhold.

Oppfinnelsen har gjort dem verdensledende innen konstruering av trykksensorer til understell på offshorekonstruksjoner, såkalte juletrær.

- Oppfinnelsen vår var så interessant at vi ble kontaktet av Norsk Romsenter. Kort tid etter hadde vi vår første kontrakt med den europeiske romfartsorganisasjonen ESA, sier Peder Staubo. Han leder romfartsvirksomheten til det lille selskapet, og han er i ferd med å hale i land en ny kontrakt med ESA.

Garanterer trykk

Det er en svært liten konstruksjon selskapet har utviklet. Den lille «knappen» Staubo viser oss i lokalene deres på Ullern i Oslo, er en centimeter liten silisiumbrikke med helt unike egenskaper inni. Trykksensoren måler trykk og temperatur i materialene, og er nødvendig i alt fra biler til offshorekonstruksjoner og raketter. Deres ambisjon er å kunne garantere en feilmargin på mindre enn 0,1 promille.

- Tilbudet av sensorer er stort, markedet er tøft. Det som skiller oss fra konkurrentene, er at vår sensor kan garantere helt korrekte målinger over lang tid, ved at miljøet rundt ikke får innflytelse på målingene. Den største utfordringen utenfor atmosfæren er den voldsomme strålingen, som kan drepe elektronikken. Vår sensor garanterer at strålingen ikke vil påvirke målingene, sier Saubo.

Presens er ett av svært få trykksensorselskaper i verden som har utviklet sin egen teknologi. Den er beskyttet gjennom flere patenter og avviker mye fra annen sensorteknologi.

Det var i 1996 de tre «Petter Smartene» Bjørn Erik Seeberg, Frode Meringdal og Finn Serck-Hanssen fra SINTEF etablerte Presens. Med en stab på fem, seks ansatte videreutviklet og designet de sensorer etter kundens behov, med fokus på offshorebransjen. I dag har de 40 prosent av verdensmarkedet på dette området.

Romfart

I 2002 ble de kontaktet av Norsk Romsenter, som vurderte oppfinnelsen deres som svært interessant for den voksende romfartsindustrien. Bare noen måneder senere hadde de sin første kontrakt på 200.000 euro i et ESA-prosjekt.

Det tok dem vel tre år å utvikle en spesiallaget trykksensor til den svenske forskningssatellitten Prisma. Etter planen skal den skytes opp i november og gå i bane rundt jorda et år i en testperiode.

- Dette er en milepæl for oss. Det er svært vanskelig å komme inn i denne bransjen. Nå som vi kan vise til at vi allerede er med på et romfartsprosjekt, vil det bli mye lettere å få nye oppdrag, sier Staubo.

Presens startet med relativt beskjedne investeringer fra gründernes side, og vesentlig med penger fra daglig leder Frode Meringdal. I 2003 gikk Fred Kavli - som er Meringdals fetter - inn i selskapet, og i 2006 gikk investeringsselskapet Skagerak Venture inn med 24 millioner kroner. Kavli og hans familie har i dag aksjemajoriteten i selskapet, og Kavli selv har bidratt aktivt med råd om utviklingen av selskapet og produktene.

Pengene ble brukt til å innrede nye lokaler i Telenors gamle lokaler på Ullern i Oslo, der Gule sider har holdt til. Det var også nok til en kraftig økning av staben og til utvikling av nye produkter.

Milliardtap

Den nye kontrakten de kjemper om gjelder utvikling av en sensor som skal måle drivstoffsnivået i en satellitt. Det er i øyeblikket ikke utviklet noen sikre instrumenter for å måle drivstoffnivået i satellitter og romfartøyer,

- Man har ikke peiling på når drivstoffet holder på å ta slutt i en satellitt som kanskje har kostet en milliard kroner, og risikerer dermed at man mister kontrollen over romfartøyet, sier Staubo.

Får man kontroll over drivstofforbruket, kan man forlenge romfartøyets levetid og styre det ut i rommet når drivstoffet er i ferd med å ta slutt, til det som kalles graveyard orbit, kirkegårdsbanen. Det er et mål for bransjen å minimalisere romsøppel.

Kvalitet

Dersom norske Presens får tilslag på oppdraget, regner de med å bruke to år på å utvikle sensoren og ett år til på kvalifisering av den før jobben er gjort. Men det er hard konkurranse.

- Vår strategi er først og fremst å vinne på den unike kvaliteten vi har utviklet, men vi gjør også alt vi kan for å få ned kostnadene mest mulig, sier romfartssjefen. De garanterer at utstyret deres skal holde i en satellitt i rommet i 15 år.

I lokalene på Ullern har de bygget opp en hel produksjonslinje, der sensorene designes og bygges i sin helhet før de sendes av gårde. Her er flere rom med adgang forbudt og høy grad av sikkerhet i forhold til miljøpartikler så vel som uheldig innsyn.

Presens teller i dag et 30-talls ansatte. Ambisjoner om vekst både innen offshoremarkedet og romfart gjør at de skal ansatte flere ingeniører. De har alle verdensdeler representert i staben, nå skal en pakistansk og en svensk ingeniør inn til intervju.

- Vi er fornøyd med at vi er konkurransedyktige her, til tross for at vi gjør alt her med norske lønninger, sier Staubo.