Ydmyk og direkte
Etter en dramatisk kamp om ledervervet i Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité kan det komme godt med å være uten evne til å bære nag.
Ellers mangler det ikke på evner, kompetanse eller overskudd.
Tove Paule er øverste valgte leder for den suverent største demokratiske organisasjonen i Norge. Norges Idrettsforbund har over to millioner medlemsskap - og er ingen ting verd uten grasrota.
Derfor ønsker hun å bli intervjuet på Norway Cup - midt i det myldrende idrettslandskapet på Ekebergsletta. Der er grasrota meget myk. Mer gavmildhet fra skyene nå, og det blir enda mykere. Men slik skal det være. Breddeidretten skal tilføre den enkelte glede. Så skal tøffheten utvikles hos de som vil bli best - og igjen utløse masse glede.
Ekspert
En liten deltaker prikker idrettspresidenten i siden og spør om hun vet om hvem som vet når han skal spille neste kamp? Han aner ikke hvem det er han spør.
Hadde han hatt flere år på baken, og vært turninteressert, hadde han kjent igjen stemmen. Tydelig. Konsis. Begeistret - når det var grunnlag for det - har hun kommentert c-momenter og flikk-flakker gjennom alle de store mesterskapene i turn, medregnet seks OL. Hele 25 år som internasjonal dommer forsvarer betegnelsen ekspertkommentator.
Litt borte fra høyttalerstemmene, i et hjørne av et klasserom forvandlet til sovesal for små ivrige fotballjenter, fortsetter Tove Paule å være tydelig. Konsis. Begeistret - når det er grunnlag for det.
Som for hennes relativt nyvalgte lederposisjon. Hun sier i alle fall rett ut at hun ble stolt og kjente et «yes, jeg slo dem» da stemmetallet forelå.
Og hun sier det meste rett ut. Slik er Tove Paule. Og hun verken kan, eller vil, være noe annet enn seg selv.
- Noen synes jeg kan være litt for direkte, men det er nå engang meg.
Sa først nei
Det lyder en kort, litt hes latter. Men presidenten er ikke bare direkte, hun er effektiv. Som i et program i frittstående der en turner aldri drøyer lenge før hun er over i neste moment.
- Når fikk du lyst på vervet?
- Jeg hadde egentlig ikke lyst. Da jeg fikk en forespørsel fra valgkomiteen, sa jeg nei. Men så var det flere som mente at de kunne tenke seg en kvinne og at nå burde jeg komme på banen. Da tenkte jeg - hvorfor sitte på gjerdet? Innerst inne kjente jeg litt lyst … og så ble den bare større og større.
