Toppledere mener gjerne det er behov for endringer, men er fanget av prosesser som leverer det motsatte av det de er ute etter.
Teknikker for effektivt strategiarbeid
Det skriver konsulentselskapet McKinsey i en artikkel i sin publikasjon McKinsey Quarterly.
Artikkelforfatterne og konsulentene Michael Birshan (London), Maria Engel (Minneapolis) og Oliver Sibony (Paris) konstaterer at mange toppledere står i slike situasjoner når de skal fordele kritiske ressurser. Hvert år kjører de de samme prosessene for strategiutvikling, kapitalplanlegging, talentledelse og budsjetteringsprosesser, og hvert år kommer de ut med et resultat som er marginalt forskjellig fra de fikk året før og året før der igjen.
Topplederne mener gjerne at det er behov for endringer, men de er ofte fanget av prosesser som leverer det motsatte av det de er ute etter, hevder konsulentene. Rådgiverne presenterer i artikkelen i McKinsey Quarterly en lang liste over teknikker som kan bidra til å rokke ved status quo. Dette er to av teknikkene:
- Bedriv «motforankring»
En vanlig måte å «forankre» på, er å basere neste års ressursfordeling ukritisk på fjorårets tildelinger. Ledere kan oppmuntre til en annen type debatt ved å hente inn markedsrapporter fra uavhengige analytikere. Rapporter utenfra kan være helt annerledes enn de interne rapportene, og diskusjonen kan gå fra en diskusjon om avdelingen bør får 110 prosent eller 90 prosent av fjorårets tildeling til å dreie seg om hvorvidt tildelingen bør ligge på 200 prosent eller 50 prosent. - Bygg fleksibilitet inn i prosessen
Nye og gode muligheter kan dukke opp like etter at ressursfordelingen har funnet sted. Selskaper bygger inn fleksibilitet på ulike måter, forteller McKinsey. De viser til et selskap som lar toppsjefen få fordele fem prosent av ressursene på egenhånd. Et annet selskap, et biotekselskap, opererer med to budsjetter, ett som er basert på vanlig drift og et som kan implemeteres raskt den dagen en pågående klinisk studie ender opp med et positivt resultat. Man kan også ha en buffer hvor man allokere ressurser gjennom året istedenfor på ett tidspunkt på året. Denne typen fleksibilitet er spesielt viktig i vekstmarkeder og sykliske bransjer. Her er fordelene ved å flytte raskt på ressurserer ofte store.
Les også:
