Tapas i toppen av Orkla

Tapas gir smaksløkene et kick. Velg og plukk de beste bitene fra flere skåler, noen er milde, noen syrlige, noen så sterke at svetten pipler. Summen er komplett.

Han har blå blazer, en gutteaktig aura av polo, og sitter avslappet tilbakelent med armene hvilende på stolens armlener. I stedet for å jage ballen fra hest krysser han golfbanene på apostlenes hester. Eller så spurter han stiene på kryss og tvers ved Sognsvann.

- Håndplukker du lederne dine?

- Absolutt. Absolutt. Det er et av de viktigste virkemidlene man har til å påvirke utvikling, holdninger, veivalg. Man må naturligvis også studere tall og strukturelle rammebetingelser, det er selvfølgelig relevant, men jeg starter med å vurdere ledelsen. Utviklingen over tid er langt på vei ledelsesforklart, gitt at man ikke er helt i dødens posisjon.

Kontoret i femte etasje på Skøyen er avvæpnende nøkternt. Hverken veggpryd eller treslag er utrydningstruet. Dette til tross for at Orklas første kvartalstall blåste bartene av analytikerne med ebita driftsresultat på nærmere 1,5 mrd. kroner, drøyt 300 millioner mer enn forventet.

- Klarer man å utvikle kunnskapsrik og kompetent ledelse på ulike områder, så finner som oftest de øvrige utfordringene sin løsning.

- Perfekte ledere finnes ikke

Ingen kan beherske alt, og han mener det derfor er viktig å skape det han kaller en stor scene. Med plass til mange og sterke roller.

- Det vil alltid være en personlig side. Jeg synes det er viktig å omgi seg med selvstendige medarbeidere som har andre synspunkter enn en selv. For hvis alle har de samme tankene, så tenker ingen. Det er viktig med ulik bakgrunn, integritet, og at man oppfordrer til at ulike synspunkter fremkommer. Det har med en form for selvtillit å gjøre, at man ikke trenger å dominere alt selv. Spørsmålet er hvilken lederstil som bygger en sterk organisasjon som er i stand til å reprodusere seg selv over tid - hva som styrker forutsetningene for at det vokser gress under føttene på ledelsen.

Mange selskaper velger å fronte kun med ett ansikt, ofte toppleder. Opedal tror ikke det gir de beste signaler, innad og utad.

- Det er naturlig at det er mye oppmerksomhet rundt den som til enhver tid har konsernsjefs-rollen, men det er svært mange som er med og skaper i en organisasjon. Ledelse er gruppearbeid. Det er en målsetting i Orkla at bredden i lederskapet - altså måten ledelsen fremstår på - skal være større enn de selskapene vi sammenligner oss med. Så jeg ønsker og blir glad når Torkild Nordberg fronter Branded Consumer Goods, når Ole Enger profilerer Aluminium Extrusion, når Roar Engeland er Orklas ansikt innenfor Financial Investments osv. med de øvrige i konsernledelsen. Det tror jeg bygger en sterkere og mer motivert organisasjon.

- De individualistene du rekrutterer som ledere, kan de bli så egosentrerte at de ikke «ser» egen stab.

- Det kan de. Men den perfekte leder finnes ikke. Man er utstyrt med et sett av egenskaper og er alltid underveis. Men det er viktig å komponere team, noen er sterke individualister og med sterk ego-drive, og satt i riktig system kan disse være en kjempe-asset for organisasjonen. De må parres med mennesker som har komplementære egenskaper, som kanskje har mer empatiforståelse. Drillo-Olsen var flink til å fremelske spisskvaliteter. Ikke sant, han hadde en Bjørneby på venstrebacken som bare hadde en venstrefot, og en Flo som ikke kunne løpe, men heade. De gjorde hverandre gode. Det er den måten vi også tenker på i ulike sammenhenger.