Skrev thriller på hoteller og flyplasser
Erik Grønner har funnet en drivverdig forekomst på første forsøk, skal vi tro anmeldelsene som har blitt spenningsromanen «Brent B» til del. Thrilleren fra det norske oljemiljøet har fått svært god omtale etter at Gyldendal slapp den på markedet i slutten av august.
Forfatteren har valgt et tema han har inngående førstehånds kjennskap til. Gjennom 90-tallet var sivilingeniøren fra Moss sjef for Kværners offshoreverksteder i Egersund og Stavanger, før han vendte tilbake til hjembyen i 1999 for å bli sjef for en lokal industribedrift.
- Det er jobben som gir meg muligheten til å skrive. Vi har en god del eksport, så det blir en del reiser til land som Russland, Belgia, Litauen og Storbritannia, foruten de fleste land i Norden. Jeg bruker fritid og ventetid på hoteller og flyplasser til å skrive, og de menneskene og de miljøene jeg møter når jeg reiser en er inspirasjon på linje med årene jeg hadde i oljebransjen. Det hjelper dessuten at firmaet jeg leder har en eier som oppmuntrer folk til å ha interesser utenfor jobben. Det er noe både bedriften og den ansatte tjener på i det lange løp.
Utnytter tiden
En del sider er også blitt produsert hjemme på Larkollen, etter at familiens minste på fem år har sovnet for kvelden.
- Det går ut over tv-tittingen, kanskje med unntak av fotballkampene. Småbarn gjør at du blir flink til å utnytte tiden. Jeg er ikke typen som skriver til faste tider, jeg er mer den kreative enn den strukturerte typen. Den harde jobben er å konstruere intrigen, få en oversikt over hvordan handlingen skal utspille seg. Har jeg først sidene i hodet, er det ikke så vanskelig å skrive. Det er snarere kjempegøy, jeg kan bli helt oppslukt der jeg sitter. Rett som det er kommer disposisjonen over meg mens jeg er ute og løper, og da må jeg sette meg ned ved datamaskinen før jeg tar meg tid til å gå i dusjen.
- Så du er en aktiv jogger? Dagblad-anmelderen som antydet at du måtte ha gått Birkebeinerrennet for å kunne beskrive det slik du gjorde, hadde med andre ord rett?
- Jeg har gått rennet én gang. Men jeg må vel innrømme at jeg ikke gikk på langt nær så bra som det figuren i boka gjør, men den ene gangen var nok til å kunne beskrive opplevelsen med en viss innlevelse.
