Primadonnaer krever gode ledere

Primadonnaene er de høytutdannede, kreative som klarer å løse komplekse oppgaver, men som også blir beskyldt for å være egenrådige, selvhøytidelige, urimelige, forfengelige og vanskelige å lede. Primadonnaene finnes i alle bransjer, men konsentrasjonen er høy innen fag som arkitektur og design, forskning, kunst og kultur, it, jus, helsevesenet, presteyrket og journalistikk. Felles for alle disse fagene er følelsen av å jobbe for et større formål. I tillegg knytter det seg noen sterke verdier til yrket, som fungerer som en rettesnor i arbeidet.

Ofte smelter primadonnaens personlige og faglige verdier sammen, og verdiene er på den måten med på å forme primadonnaens identitet. Ikke bare som ansatt i en gitt organisasjon, men også som menneske, skriver Hedegaard Hein i en artikkel hos ledelseidag.dk.

Jobben er på mange måter et «kall». Dermed blir ledelse av denne typen medarbeidere også langt mer inngripende enn for andre medarbeidere. Det betyr også at reaksjonen på ledelse blir sterk, på godt og vondt.

Kallet ligger der som en eksistensiell drivkraft hos primadonnaen, men en leder kan gi kallet retning. Vekke det til live, eller kvele det.

Ifølge Hedegaard Hein er det en myte at primadonnaene ikke kan eller vil ledes og at de motiverer seg selv. Primadonnaene har et stort ledelsesbehov, og er ofte romslige når det gjelder ulike typer lederstiler. Det de er mest opptatt av er lederens egenskaper og kompetanse, skriver den danske forskeren.

Ledelsesbehovet dreier seg først og fremst om å ha en leder som kan skape gode arbeidsvilkår. Ikke for primadonnaenes egen skyld, men for fagets skyld. Hvis vilkårene eller mulighetene for å følge kallet og leve opp til høye standarder trues, reagerer primadonnaen kraftig. Det verste du kan be en primadonna om, er å prestere under standard.