Når kandidaten sier nei

Tenk deg at dere faktisk fant drømmekandidaten i søkerbunken, og at dere har gitt han et godt jobbtilbud. Men at vedkommende avslår. Hvordan reagerer du? Blir du litt snurt? Tenker at: «Ja, ja han får bare gå. Han er ikke så fantastisk som han tror. Og han får ikke bedre muligheter andre steder, hvis han tror det...»?

Liz Ryan, skribent i Businessweek, skriver at hun som personalansvarlig i store bedrifter har sett slike scener utspille seg mange ganger. Kandidater som i utgangspunktet blir vurdert som strålende, blir nedvurdert når de avslår jobbtilbudet.

Gjennom å innta den typen holdning, går imidlertid bedriften glipp av viktig lærdom: Organisasjonen blir ikke flinkere til å tiltrekke seg talenter hvis den ikke forsøker å finne ut hva det er som har gått galt i rekrutteringsprosessen.

Noen kandidater gjør det kanskje ikke så mye å miste, men Ryan argumenterer for at det antagelig er kandidaten som reagerer på prosessen og forsinkelsene, personen som forventer oppdatering underveis i rekrutteringsprosessen og som stiller poengterte spørsmål, som er den selskapet trenger for å få fart på forretningene.

Når førstevalget, og kanskje andrevalget, har sagt nei, har imidlertid folk som jobber med rekruttering lett for å snu seg rundt, for så å mene at kandidaten de til slutt ender opp med faktisk er den aller beste, hevder Ryan. Men med en slik praksis rekrutterer man imidlertid ikke de beste kandidatene, slik man kanskje tror. Man rekrutterer de som ikke stiller spørsmål, og som er villige til å vente i ukevis på svar....