Måtte gå etter læreropprør

Først kom Valla-saken. Så var det Eli Arnstads tur. Nå har nok en kvinnelig leder blitt kastet på hodet ut etter beskyldninger om trakassering og dårlig lederskap. Randi Øverland har de siste tre årene jobbet som statssekretær for Trond Giske i Kirke- og kulturdepartementet. Men da Øverland skulle tilbake i stillingen som rektor ved Tangen videregående skole, nektet de ansatte å ta henne imot. Flere ansatte truet med å slutte dersom Øverland kom tilbake i jobben.

Etter sterke protester fra de ansatte ved skolen, valgte Øverland å trekke seg fra stillingen. Sven Aunevik, lektor ved Tangen videregående skole og tidligere tillitsvalgt ved skolen, er glad for at det ble utfallet. Han beskriver Øverland som en svært dominerende og lite lydhør leder.

- Denne saken dreide seg om hennes behandling av de ansatte som absolutt ikke var slik en kunne forvente av en moderne leder, og som vi mente at var i strid med arbeidsmiljøloven. Det var vanskelig å komme i fornuftige dialoger både om små og store ting, noe som gjaldt både for lærerne og ledergruppen. Andre igjen opplevde henne som mobbende og trakasserende, forklarer Aunevik til Ukeavisen Ledelse.

- Var det enkeltpersoner eller de ansatte generelt som oppfattet situasjonen slik du nå beskriver?

- Det var ikke alle som opplevde henne slik, men det store flertallet ønsket henne ikke tilbake i stillingen. Også de seks fagforeningene ved skolen var enige om det, forteller han.

En tillitsvalgt ved skolen skal overfor Fædrelandsvennen ha beskrevet saken som en lokal Valla-sak.

- Stram skrue

Aunevik forteller at de tillitsvalgte og fagforeningene ved skolen flere ganger skal ha forsøkt å ta Øverlands lederstil opp med henne, uten at det førte fram.

- Hun var en stram skrue. Det kom aldri noen innrømmelser eller forsøk på å komme de ansatte i møte. Vi følte oss overkjørt, ikke bare i fagforeningene, men i det daglige arbeidet. Det hele føltes som et åk, sier Aunevik.

De ansatte ved skolen ble derfor svært overrasket da Øverland i november kunngjorde at hun ville tilbake til skolen.

- Jeg valgte å gjøre en helhetsvurdering midt i stortingsperioden, og fant ut at det ville være for lenge å være borte fra skolen i fire år. Jeg er så mye skolemenneske at jeg ville tilbake til tangen videregående, uttalte hun den gang til Fædrelandsvennen.

For Aunevik og kollegaene var det vanskelig å forstå.

- Det var store problemer og gnisninger før hun gikk ut i permisjon. Vi trodde egentlig at hun hadde forlatt skolen for godt da hun gikk til departementet og ble svært forundret da hun gjorde det klart at hun ville tilbake igjen. I mellomtiden hadde vi, med ny rektor, fått en helt annen organisasjon, forklarer han.

- Mobber ikke mer

Da Ukeavisen Ledelse tok kontakt med Randi Øverland, ønsket hun ikke å kommentere saken. ­Øverland er nå engasjert som seniorrådgiver ved Universitetet i Agder. Det er imidlertid ikke første gang en profilert kvinnelig leder får slike beskyldninger mot seg.

Anklagene mot Øverland er de siste blant en rekke saker der kvinnelige ledere har blitt beskyldt for mobbing og dårlig lederstil. Valla-saken fikk desidert mest oppmerksomhet. Men også tidligere Enova-sjef Eli Arnstad, direktør ved Henie Onstad Kunstsenter Karin Hellandsjø, Elle-sjef Signy Fardal og tidligere Avinor-sjef Randi Flesland er blant kvinnene som i de senere årene har høstet kritikk for sin lederstil. Anne Grethe Solberg, forsker ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI, mener personalkonflikter der kvinnelige ledere er i sentrum, ofte har vært hausset for mye opp i media.

- Jeg har ingen tro på at det er flere kvinner som er dårlige ledere, enn menn som er dårlige ledere. Det er mye støy rundt menn og menns beslutninger også, og det er like mange menn som må gå eller som blir sagt opp. Forskjellen er at fokuset det får, blir forskjellig.

Bedriftsrådgiver Elin Ørjasæter har tidligere hevdet at mobbeanklagene mot kvinnelige ledere har med de tradisjonelle kjønnsrollemønstrene å gjøre. Kvinner oppfattes som vanskeligere i de ansattes øyne fordi vi forventer noe annet av dem enn av mannlige ledere.

- Når flere kvinner kommer i lederroller, er de like tøffe og usympatiske som mannlige ledere. Men dette fremstår styggere i våre øyne, fordi vi forventer noe annet av kvinner, uttalte hun til Nationen.

Solberg tror imidlertid ikke at det er en viktig faktor. Hun mener den nye generasjonen i arbeidslivet forholder seg til kjønn på en annen måte enn før.

- Cat fight pirrer

Det er sjefredaktør i Elle, Signy Fardal, ikke like enig i. Fardal har selv vært sentrum for en konflikt der hun ble beskyld for dårlig lederstil. Hun mener at det er et element av cat fight som pirrer mediene og gir sakene ekstra trykk.

- Jeg tror dette handler til dels handler om at kvinnelige ledere må være dobbelt så gode. Det er mer fristende å ta kvinner for ikke å være bra nok, mener Fardal.

Hun påpeker at en sak ofte kan ha mer ved seg enn det man kan lese i media.

- Det kan godt være at kritikken mot disse kvinnelige lederne er fullt fortjent. Men jeg synes det er en smule besynderlig at vi aldri ser tilsvarende saker om mannlige ledere. Jeg kjenner til mange eksempler på at mannlige ledere ikke har vært flinke til å omgås sine ansatte. Likevel er det sjelden jeg har sett saker der menn omtales på samme måte som kvinnene i de sakene vi har sett i det siste. Det er en tendens til at menn beskrives som dårlige ledere fordi de gjør fell beslutninger, mens kvinner er dårlige ledere fordi de er sure, sinte eller baksnakker sine ansatte, sier Fardal.