Ledere i offentlig sektor minst tilfredse
Norske ledere er jevnt over svært tilfredse med å være ledere, og ledere i finans og industri ser ut til å trives ekstra godt. I AFFs lederundersøkelse oppgir hele 85 prosent av lederne i finansnæringen at lederjobben er verdt innsatsen, alle goder tatt i betraktning. I industrien er det en nesten like stor andel av lederne, 83 prosent, som sier det samme.
I offentlig sektor er ikke sjefene like fornøyde, viser undersøkelsen. De lederne i Norge som i minst grad mener at lederjobben er verd anstrengelsen, jobber innen helse og sosial. Langt nede på statistikken ligger også ledere i offentlig administrasjon og undervisning.
Tvilende helseledere
68 prosent av lederne innen helse og sosial mener at lederjobben er verdt innsatsen. Dette er et ledertilfredshetsnivå som ligger 17 prosentpoeng under finans og 10 prosentpoeng lavere enn bransjesnittet.
25 prosent av sjefene innenfor helse og sosial forteller at de er usikre på om lederjobben er verdt innsatsen. 7 prosent går enda lenger, og sier i klar tale at det ikke er så mange goder forbundet med det å være leder at det er verdt det.
Nest minst tilfredse er ledere innen transport, post og tele. Her mener 75 prosent at lederjobben er verdt innsatsen. I offentlig administrasjon og undervisning er andelen 76 prosent.
– Bedre betingelser
William Brochs-Haukedal er professor i ledelsesfag ved Norges Handelshøyskole og en av forskerne bak AFFs lederundersøkelse. Han konstaterer at norske ledere jevnt over opplever lederjobben som både engasjerende og viktig.
– At lederne trives og synes det er kjekt å lede er det ingen tvil om.
– Ledere innen helse og sosial er de minst tilfredse. Ledere i offentlig administrasjon og undervisning ligger tredje nederst på listen. Ledere i offentlig sektor ser altså ut til å være mindre tilfredse enn sjefene i privat sektor?
– Ja. Det er vanskelig å si noe sikkert om årsakene, men betingelsene for ledere er bedre i det private næringsliv. Lønnsbetingelsene er bedre og de har flere goder utover lønn. De jobber også i større grad i en prestasjonskultur, i den forstand at det er lettere å se resultatene av det man presterer i det private. Arbeidsoppgavene i det offentlige er ofte mer langsiktige og mer rettet inn mot menneskers velferd. Det betyr at det er vanskeligere å se resultater, sier Brochs-Haukedal, som tror at forskjeller i tilfredshet også handler om rammene rundt jobben.
Betror seg til hodejegerne
Ledere i offentlig sektor er forsiktige med å klage på betingelser og rammevilkår, men letter på sløret bak lukkede dører hos hodejegerne.
Ole Petter Melleby, nylig påtroppet administrerende direktør i hodejegerselskapet Isco Group, har jobbet med lederrekruttering i ulike roller i selskapet i 13 år. Han er ikke overrasket over at ledere i finans og industri rapporterer om større jobbtilfredshet enn ledere i offentlig sektor når de sammenligner innsats og goder i AFFs lederundersøkelse. I samtalene hodejegerne har med ledere er det sjelden slike bransjeforskjeller kommer frem, men i fortrolige diskusjoner er det ganske vanlig at ledere i offentlig sektor forteller om knappe betingelser.
Lite ressurser
– I private samtaler er det ikke uvanlig at ledere i helsesektoren og andre deler av offentlig sektor omtaler betingelser og rammevilkår som knappe. De opplever at offentlig sektor er underfinansiert, og det er ikke unaturlig hvis det påvirker ledertrivselen. Blant ledere i finans er det neppe samme grunn til å klage, sier Melleby.
– Hva er ledere offentlig sektor er mest opptatt av – knapp lønn eller knappe ressurser for å få jobben gjort?
– De er mest opptatt av mangelen på ressurser.
Vil gjøre en forskjell
Isco Group rekrutterer toppledere og ledere på nivået under. Misnøye med lønn er ifølge Melleby ikke grunnen til at ledere på dette nivået skifter jobb.
– Det er andre ting som driver dem enn penger og glans. Det er noe som ligger dypere. En følelse av å kunne gjøre en forskjell, kunne påvirke og sette retning, sier hodejegeren, som mener det er dette ledere i offentlig sektor snakker om når de snakker om knappe rammevilkår.
– Knappe ressurser gjør at de ikke får påvirket utviklingen i så stor grad som de ønsker.
Få går til privat sektor
Til tross for at ledere i offentlig sektor har lavere lønn og dårligere rammebetingelser for jobben enn en del ledere i privat sektor, er det uvanlig at ledere går fra offentlig til privat næringsliv.
Den typen karriereskifter burde det vært flere av, mener Melleby.
– Jeg tror det ville vært samfunnsøkonomisk smart om flere ledere fra offentlig sektor begynte å jobbe i det private næringslivet, og omvendt. Ledere fra det offentlige kan komme inn med samfunnsnyttige perspektiver som går utover bunnlinjetenkningen i næringslivet. Motsatt vei har ledere fra privat sektor mye å bidra med i offentlig sektor. Ledere fra konkurranseutsatte næringer er ofte bedre trenet i å tegne et tydelig målbilde, å klart innta kundens/brukerens perspektiv, å sikre bærekraftig økonomi, samt å gjøre aktiviteter om til målbare resultater.
Dette er et utdrag av hovedsaken i ukens utgave av Ukeavisen Ledelse.
Ønsker du å lese resten av artikkelen, kan du kjøpe PDF av avisen hos BuyAndRead.
