Hvorfor stoler vi på noen og ikke på andre?
Det er ikke helt enkelt å vite om personen som står foran deg for første gang er en du kan stole på eller ikke. I en ideell verden måtte du skaffet deg mye kunnskap og erfaring for å kunne konkludere. Og enda er det ikke sikkert du treffer blink.
I den virkelige verden jobber hjernen på en annen måte, og den jobber fort. I løpet av noen sekunder har den gjort seg opp en formening. Er dette en person jeg liker? Er dette en person som kan mye? Er dette en varm person? Er dette en person jeg stoler på?
Det er de mange, små tingene som summeres sammen når hjernen velger sine snarveier, fastslår Carol Kinsey Goman, ekspert på kroppsspråk. I Forbes forteller hun at dette kan handle om hvor vi møter folk, hva de har på seg, hva slags stemme de har, mimikken deres og om de snakker om folk vi kjenner og beundrer.
Carol Kinsey Goman skriver i Forbes om det hun omtaler som noen overraskende sannheter om hvordan vi evaluerer tillit. Dette er tre av dem:
- Vi er vare for ulikhet. Vi stoler mest på folk som ligner oss selv.
Det er et velkjent prinsipp i psykologien at vi mennesker har en tendens til å definere oss selv inn i sosiale grupper. Vi har også mye lettere for å stole på folk vi med samme bakgrunn og interesser som oss selv. Selv små likheter, som at man støtter det samme fotballaget eller deltar på det samme seminaret, kan føre til at man knytter noen bånd. Ulikheter er vi av natur mer skeptiske til. - Vi dømmer ut fra utseendet.
Det er urettferdig, og kanskje vil vi ikke innrømme et en gang, men vi mennesker har en tendens til å dømme mennesker etter hvordan de ser ut. Vi assosierer automatisk pene mennesker med positive egenskaper. Vi har en tendens til å like dem bedre enn andre, vi tror de er mer kompetente enn andre og vi tror også at de er ærligere enn andre, mindre attraktive mennesker. - Fysisk plassering.
Goman forteller i artikkelen at Daniel Casanto, en psykolog ved New School for Social Research, har funnet at folk som er høyrehendte har positive assosiasjoner knyttet til retningen høyre, mens venstrehendte fortrekker venstre. Dette skal blant annet ha slått ut ved at høyrehendte foretrakk folk som satt til høyre for seg.
Menneskers psykologi er blitt studert med ulike innfallsvinkler, og vi gjør foretar vurderinger vi kanskje ikke er klar over. Ifølge Goman er første steg for å fatte bedre beslutninger å være klar over at hjernen tar noen snarveier. Da er vi litt bedre rustet til å unngå feilvurderinger.
Les også:
