Har lister og rangeringer noe å si?
Lister og rangeringer dukker opp overalt. Universiteter, bedrifter og merkevarer rangeres, men har alle disse rangeringene noen betydning? Har det overhodet noe å si om du beveger deg oppover på listene fra år til år eller om du faller?
Svaret er ja, fastslår London Business School i en artikkel i deres magasin Business Strategy Review.
Ifølge forskningsartikkelen «Rising Stars and Sinking Ships: Consequences of Status Momentum» av Nathan C Pettit, Niro Sivanathan, Eric Gladstone and Jennifer Carson Marr har rangeringene stor betydning, men kanskje ikke på den måten du tror.
Forskerne har studert om bevegelser på rangeringer endrer status og forventninger, og finner følgende: Hvis en person klatrer på rankinglistene, vil vi typisk forvente at de fortsetter klatringen i samme retning ved neste måling. Det samme gjelder ved fall. Har man falt på listene, forventer omverdenen at man vil falle ytterligere.
Dette betyr altså at to bedrifter som har samme poengsum på en liste, kan bli vurdert helt ulikt som en følge av plasseringen de hadde på forrige måling. Mennesker, produkter og institusjoner har høyere status i omverdenens øyne hvis de er på vei oppover enn om de er på vei nedover rangeringslistene.
Ifølge forskerne påvirker status kunders betalingsvillighet. En kunde er villig til å betale mer for en klokke som er på vei oppover rangeringslistene enn for en klokke som faller i popularitet. Dette til tross for at de to klokkene kan være rangert akkurat likt på den siste rangeringen.
Forskningsartikkelen «Rising Stars and Sinking Ships: Consequences of Status Momentum» er publisert i Pyschological Science. Forfatterne er Nathan C Pettit (New York University), Niro Sivanathan (London Business School), Eric Gladstone (Cornell University) and Jennifer Carson Marr (Georgia Institute of Technology).
