Godtroende norske ledere?
Norske selskaper sjekker i mye mindre grad enn bedrifter ellers i Europa sine leverandører, agenter og andre samarbeidspartnere. Bare 12 prosent av de norske selskapene bryr seg med å finne ut av eierskapet bak slike tredjeparter, mens 50 prosent av selskapene i Europa for øvrig foretar slike bakgrunnsundersøkelser. Det byr særlig på problemer når selskapene satser utenlands.
Det viser svarene fra Ernst & Youngs Global Fraud Survey 2012, der over 1750 ledere i økonomifunksjoner i 43 land verden over er intervjuet om deres syn på korrupsjon og bestikkelser. Dette skriver Ernst & Young på konsulentselskapets hjemmesider.
Frykter ikke korrupsjon i Norge
Sammenlignet med internasjonalt er det relativt få ledere i norske selskaper som tror at korrupsjon er utbredt i hjemlandet. 14 prosent av de norske lederne tror korrupsjon og bestikkelser er et stort problem, mens det er nær 40 prosent av lederne på global basis som mener dette er et stort problem i deres land. 14 prosent er allikevel et ganske høyt tall som kan signalisere et ikke uvesentlig problem også i Norge.
Dårlige rutiner
Samtidig viser resultatene at norske selskaper i langt mindre grad enn selskaper i andre land har en systematisk tilnærming til å foreta bakgrunnsundersøkelser når de inngår et samarbeid med samarbeidspartnere, agenter og andre tredjeparter.
– Nesten 50 prosent av de spurte lederne i Norge er enige i at investeringer i nye markeder innebærer ny og økt risiko. Dette er en langt høyere andel enn for både Vest-Europa og resten av verden. Det er da oppsiktsvekkende at bare 29 prosent av de norske lederne rapporterer å ha rutiner og prosedyrer for bakgrunnsundersøkelser, mot 51 prosent i Vest-Europa og 56 prosent, på verdensbasis, sier Elisabeth Roscher, partner og leder for Ernst & Youngs norske granskningsenhet
Likeledes er det kun 12 prosent av de norske selskapene som bryr seg med å sjekke ut eierskapet bak slike tredjeparter, mens 50 prosent av andre selskaper i Europa velger å kjøre slike sjekker.
– Manglende sjekk av tredjeparter er ikke bare noe som kan gå ut over en virksomhets omdømme. Det stilles nå stadig strengere krav til anti-korrupsjonsprogrammer i internasjonal korrupsjonslovgivning, for eksempel i UK Bribery Act. Norske virksomheter risikerer for eksempel å bli straffet dersom noen med tilknytning til virksomheten har begått en korrupsjonshandling og selskapet ikke kan vise til at de har gjennomført tilstrekkelige bakgrunnsundersøkelser, sier Roscher.
Norske selskaper foretar i tillegg også langt sjeldnere fulle finansielle og juridiske gjennomganger (due diligence) før og etter de foretar et oppkjøp enn hva selskaper i andre land gjør, står det i forbindelse med rapportern.
