Glemte å fortelle om feriepengene

Publisert: 26. juni 2008 kl 15.53
Oppdatert: 23. mai 2016 kl 22.14

Gus Cammaert har 18 måneders fartstid i Norge som leder for en forskningsgruppe ved Det Norske Veritas (DNV) på Høvik i Bærum. Hans syv ansatte kommer fra fem ulike land, og er headhuntet til Norge for nettopp disse jobbene. De er godt kvalifiserte og høyt motiverte, men til gjengjeld forventer de å få utbetalt lønn.

- Når du starter i en ny jobb i januar uten å vite at det norske systemet med feriepenger baserer seg på en prosentsats av det du tjente året før, så får du deg en overraskelse i juni. Det skjedde meg selv det første året jeg arbeidet her, men likevel klarte jeg å glemme å fortelle dette til mine egne ansatte året etter. Ikke det smarteste jeg har gjort som sjef.

Mot normalt

Gus Cammaert er «etnisk nederlender» oppvokst i Canada, og har kommet til Norge for å ta en lederjobb. Det er temmelig unormalt, hvis vi skal tro historiene nordmenn gjerne forteller om seg selv. Vi betaler visstnok altfor lave lederlønninger, og dessuten ligger vi langt utenfor allfarvei og kan tilby lite prestisje og få karrieremuligheter.

- Tull, sier Gus med ettertrykk. Han flyttet til Norge etter åtte år som «expat» i Aberdeen, og har ikke angret et øyeblikk.

- Her lever jeg et sunnere liv enn jeg har gjort noen gang, med kontor i en park i sjøkanten og turløypene bokstavelig talt rett utenfor stuedøra. Den kollektive transporten er så god at jeg ikke engang har hatt behov for å kjøpe bil. Når det gjelder rekruttering, så er det lettere å få utlendinger til å flytte til Oslo fra Helsingfors og St. Petersburg enn å få nordmenn til å flytte dit fra Trondheim eller Tromsø. Synes de jobben er interessant er det dette som teller, at jobben befinner seg i Norge har aldri vært noe problem. For meg personlig spiller det også en rolle at Norge og Canada ikke er så veldig ulike. Både klimaet og landskapet er langt på vei det samme.

Arktisk forskning

Saken fortsetter under annonsen

Nå hører det med i bildet at jobben har et innhold som gjør at det ikke er unaturlig for Gus og hans gruppe å ha tilhold i Norge. Han er ingeniør med en doktorgrad fra Cambridge, England, med arktisk teknologi som spesialfelt. Han har forsket på både stålkonstruksjoner og mennesker for å se hvordan de oppfører seg i kulde, is og stress. Det betyr at han er vant til å oppholde seg på steder som ligger atskillig mer øde til enn Høvik, hvor det tross alt bare er en drøy mils vei inn til byen.

Hit kom han i 2006, etter å ha blitt kjent med DNV i Aberdeen. Han ble hentet til Norge for bygge opp en gruppe som i løpet av neste år skal ha 10-12 ansatte, og som han nå er godt og vel halvveis med. Det har tatt tid å finne gode folk til et så spesialisert arbeide.

- Etter den første utlysningen satt vi med ti søknader og én kvalifisert kandidat. Resten var folk som aldri hadde jobbet med våre fagfelt, men som hadde veldig lyst, noe som i denne sammenhengen ikke var bra nok. Jeg begynte å reise rundt på fagkonferanser andre steder i verden hvor jeg visste jeg ville finne kvalifiserte mennesker, i den hensikt å rekruttere individuelt. Det har tatt tid, men jeg har jobbet med dette faget så lenge at jeg heldigvis vet hvor jeg skal lete. Derfor sitter jeg her med en gruppe medarbeidere fra Norge, Sverige, Finland, Russland og Canada. Å finne de vi nå mangler skal gå lettere, for de vi har ansatt har også sine nettverk, og vi er blitt så godt kjente at folk nå kontakter oss. Det faktum at de eventuelt må flytte til Norge er i alle fall ikke noe problem.

INN

Da Gus selv flyttet til kongeriket ble han tatt inn under vingene av INN - International Network of Norway - et introduksjonsprogram for utenlandsk arbeidskraft i regi av Oslo Handelskammer. Det er en konsulenttjeneste som handelskammeret selger, først og fremst til bedrifter som henter ledere eller andre kunnskapsarbeidere til landet. INN hjelper med det meste fra å finne bolig og å opprette en norsk bankkonto, til å sjekke bussruter og invitere til sosiale sammenkomster.

- Dette programmet har hatt mye å si for hvor godt jeg og min samboer har trivdes her, sier han.

- Det gikk litt trått den aller første tiden, ikke minst fordi det faktisk er sant at nordmenn ikke er verdens enkleste mennesker å bli kjent med. Dessuten hadde vi praktiske problemer med å navigere blant banker og forsikringsselskaper, og vi merket at vi begynte å bli litt negative. DNV er vant med å hente utenlandsk arbeidskraft til Norge, men det er grenser for hvor stort «sosialapparat» en arbeidsgiver kan holde seg med. Hos INN blir du kontaktet hver uke og presentert for underholdningstilbud og aktiviteter som du ellers aldri ville funnet frem til. Jeg har skaffet mine egne ansatte plass i det samme programmet, og det er ikke tvil om at det har hjulpet også dem å finne seg til rette. En bedrift som henter utenlandsk arbeidskraft og ønsker at de skal bli, kan vanskelig overvurdere betydning av denne type trivselstiltak.

Saken fortsetter under annonsen