Gir ansatte munnkurv

Bakgrunnen skal ha vært kritiske uttalelser fra en publikumsvert om ledelsens prioriteringer i en artikkel i Dagsavisen dagen før.

Praktiseringen av instruksen er foreløpig uklar. De ansatte skal fortsatt kunne uttale seg som privatpersoner om alt de måtte ønske, så lenge de presiserer at de ikke representerer museet, ifølge direktøren. På forespørsler til en håndfull ansatte om møtets innhold, henviser imidlertid samtlige til museets ledelse.

Anine Kierulf i advokatfirmaet Schjødt har ytringsfrihet som spesialfelt, mener direktivet fra Nasjonalmuseet er dypt problematisk.

- Yt­rings­fri­he­ten gjel­der ikke bare de an­sat­tes pri­va­te ut­ta­lel­ser, men også fag­li­ge el­ler po­li­tis­ke yt­rin­ger som føl­ger av ar­beids­for­hol­det de­res. En så ge­ne­rell og vagt for­mu­lert in­struks som her sy­nes gitt, er et grovt inn­grep i den­ne fri­he­ten, sier Kier­ulf.

- Bare det fak­tum at de an­sat­te kan mis­for­stå ret­nings­lin­je­ne, slik at de me­ner de ikke kan snak­ke med jour­na­lis­ter uten for­hånds­god­kjen­ning, sann­syn­lig­gjør at inn­gre­pet er ulov­lig. Tvi­len om hvor­dan di­rek­ti­vet skal tol­kes, ska­per i seg selv en chilling effect som er pro­ble­ma­tisk i et ytringsfrihetsperspektiv og uhel­dig for den of­fent­li­ge de­bat­ten.

Assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen, mener det er en "umulig situasjon" hvis faglig uenighet ved en av landets største kulturinstitusjoner ikke skal komme frem i offentligheten.

- Tan­ken om at Na­sjo­nal­mu­se­et skal tale med én stem­me til­hø­rer re­gi­mer vi ikke li­ker å sam­men­lig­ne oss med, sier Jen­sen.