Flest menn får julebord på jobben

Julebordsesongen står for døren, men det er store variasjoner i julebordspraksisen rundt om i det norske arbeidslivet, viser en representativ undersøkelse InFact har gjort på oppdrag for bemanningsselskapet Xtra personell.

65,5 prosent får tilbud om julebord betalt av jobben, viser undersøkelsen. Av disse får 46 prosent julebordet fullfinansiert, mens resten delvis må bidra til festen fra egen lomme. Det er imidlertid kvinnene som i størst grad må betale julebordet selv.

Færrest i offentlig sektor

— Ser vi på kjønnsfordelingen alene så kan dette tyde på grundig forskjellbehandling. Samtidig ligger nok forklaringen i at kvinner er overrepresentert i sektorer hvor påspanderte julebord er heller unntaket enn regelen. Tallene viser blant annet at mens 60,3 prosent av de ansatt i privat sektor får fullt ut påspandert julebordet, er tilsvarende andel i offentlig sektor kun 28,6 prosent, så skillelinjen går nok heller mellom sektorer enn mellom kjønn, sier administrerende direktør Kristian Fæste i Xtra personell i en pressemelding.

Funnene viser at blant ansatte i offentlig sektor er det kun 28,6 prosent som får fullfinansiert julebord av arbeidsgiver, mens 30,6 prosent må betale deler av julebordet selv. Hele 31,3 prosent av de ansatte i offentlig sektor får ikke tilbud om julebord fra arbeidsgiver i det hele tatt.

Flest innen handel og kontor

I privat sektor får 60,3 prosent fullt ut påspandert julebord av jobben, mens 10,2 prosent må bidra noe selv. Kun 17,9 prosent får ikke tilbud om julebord. De mest spandable arbeidsgiverne finner man innenfor handel- og kontor. Her sier hele 75,7 prosent at jobben betaler hele julebordsgildet.

— Flere og dyrere julebord i privat sektor er ingen overraskelse.Julebordtradisjonen står ikke like sterkt i det offentlige, og i knappe budsjettider er nok ikke fullfinansierte julebord det som prioriteres øverst. Offentlig sektor finansieres også i det store og hele av skattebetalerne, og man skal være forsiktig med hva man bruker skattebetalernes penger til, så det er forståelig at man er mindre spandable med slike sosiale aktiviteter i offentlig sektor, mener Fæste.

Ser man på geografi, viser tallene at det er flest som får fullfinansiert julebordet i Akershus. Her forteller 55,5 prosent av de spurte at de får fullfinansiert julebordet. Minst spandable er arbeidsgiverne i Trøndelag, hvor kun 36,4 prosent får fullt ut påspandert julebord.

Betyr mest for de yngste

45,4 prosent av de spurte sier de opplever julebordet som verdifullt eller svært verdifullt, og det er de yngste arbeidstakerne som opplever at julebordet har størst verdi. Her svarer 51,2 prosent av de spurte at de synes det er verdifullt. Til sammenligning mener kun 32,3 prosent av arbeidstakerne over 60 år det samme. Det er også flere menn enn kvinner som opplever julebordet som et verdifullt gode (47,4 prosent mot 43,1 prosent).

— Som toppleder og arbeidsgiver er jeg ikke noen stor tilhenger av julebord hvor det gjerne følger fri flyt av mat og drikke. Det er nok av eksempler på hva julebord med åpne kraner kan føre til. Samtidig viser denne undersøkelsen at mange setter pris på julebordet, og da særlig de unge. Klarer arbeidsgiver å gjennomføre julebordet i ordnede former, tror jeg at slike arrangementer har en god kulturbyggingseffekt, sier Fæste.

Undersøkelsen er landsrepresentativ og ble gjennomført i oktober 2011. 1013 mennesker i jobb har svart på spørsmålene over telefon.