Finansdepartementet bommer
I Nasjonalbudsjettet hver høst lager Finansdepartementet anslag for mange viktige størrelser i norsk økonomi, som arbeidsledighet, prisstigning og investeringer.
Men Finansdepartementet er blant Norges dårligste prognosemakere, skriver E24.
Dårlige anslag
I Samfunns-økonomenes prognosekonkurranse for 2006, havnet departementet på en lite flatterende 9. plass av 9 deltakere.
Og departementet er spesielt dårlig til å anslå vekst i offentlig forbruk og offentlige investeringer.
- Disse størrelsene blir gjennomgående undervurdert. Offentlig konsum vokser med 1,6 prosentpoeng sterkere enn departementet anslår, mens investeringene stiger 1,9 prosentpoeng mer, sa Torbjørn Eika på et nasjonalbudsjettseminar tirsdag.
Han hadde undersøkt tall for de siste ti årene.
Liten kontroll
Eika hadde noen hypoteser for hvorfor departementet undervurderer veksten i offentlig pengebruk.
- I mange av disse årene har vi hatt mindretallsregjeringer. Dermed har ikke regjeringen så god kontroll på hvordan politikken faktisk blir, sa Eika.
Prognosene lages før politikken vedtas i Stortinget.
- Virkeligheten kan også endre seg, slik at fornuftig politikk endrer seg, sa Eika.
Kommuner
Kommunene står for svært mye av den offentlig etterspørselen.
- Stortinget bevilger penger, mens prognosene handler om realstørrelser. Hvis kommunene oppfører seg på en annen måte enn regjeringen har forutsatt, vil det påvirke størrelsene, sa Eika.
Ikke første gang
Finansdepartementet har også tidligere utmerket seg ved en systematisk undervurdering av offentlig pengebruk.
- Det er greit å ta feil, vi gjør alle det. Men Finansdepartementet tar alltid feil, i samme retning, sier forsker Leo Grünfeld i analyseselskapet Menon.
Ifølge Grünfeld er pengebruken undervurdert i alle år fra 1983 til 1999, med unntak av 1988. Det gjelder alle partier, og i alle konjunkturfaser.
Han mener de systematiske feilene underminerer prognosenes rolle.
- Hva skal vi med prognoser, når de likevel er politisk styrt?, spør Grünfeld.
