Fikk livsgleden tilbake

Det som berget livet til linedanseren og sirkusdirektør Jan Ketil Smørdal, var at han hadde en stor bil som tok mye av for støyten.

- Kneet ble knust, benet brakk på flere steder. Jeg møtte veggen. Jeg gikk i bånn. Det ble en tøff tid.

Han fikk en tung og komplisert nedtur etter ulykken, både psykisk og fysisk. Problematisk det, for en sirkusdirektør som alltid bør være glad og fornøyd. - Det hele var som et mareritt, sier han. - Kneet var knust, benet brukket på to steder. Hvordan kunne jeg gjøre linedansnummeret mitt nå? Jeg hadde ikke tid til å være sykemeldt. Fra sengen på sykehuset jobbet jeg med å organisere sirkuset utstyrt med telefon, norgeskart, blokk og blyant. To dager etter var jeg i manesjen igjen, med krykker, gips og store smerter. Det var ingen som kunne overta for meg, jeg måtte bare stå på.

- Jeg fikk plass på et rekonvalesent- og treningssenter. Der fikk jeg livsgleden tilbake. Jeg forsto at jeg måtte se fremover, ikke dvele ved det som hadde skjedd. Gnisten kom sakte, men sikkert, tilbake. Etter hvert fabulerte jeg om å komme meg opp på linen igjen. Det var et vanvittig mål. Det krevde beinhard trening. Det er viktig å ha skikkelig glede og gnist for å kunne stable en ny sesong på beina. Like før premièren var jeg i tvil om det kom til å gå bra, men jeg lyktes.

- Det var godt jeg hadde noe å gå på, sier Jan Ketil Smørdal. - Alt skjedde i tiden etter ulykken. Partneren min ble syk og døde. Så gikk ekteskapet skitt. Heldigvis var det en god sesong, uten økonomiske problemer. For etter at vi pakket sammen teltet, etter at jeg fikk puste ut etter den slitsomme turneen, fikk jeg en reaksjon. Jeg gikk rett ned. Jeg møtte veggen. Jeg møtte det steinharde gulvet. Jeg var utslitt, jeg var dødssliten. Jeg måtte bygges opp fra bunnen.

Med blanke ark

Jeg vokste enormt på dette, jeg ble et mye sterkere menneske. Jeg kom tettere inn på både meg selv og mine medarbeidere. Jeg fikk større kontakt med de på gulvet, med samtlige ansatte. Det styrket min lille bedrift med musikere, artister, klovner og eksotiske dyr. Jeg ble opptatt av at alle skal ha det bra, at vi snakket sammen og at vi løste problemene som oppsto. Jeg fikk et sterkt behov for å beskytte dem. En leder skal bry seg om alle ansatte, selv om de skulle få noe så bagatellmessig som tannverk.

- Det er et ensomt yrke å være sirkusdirektør, sier Jan Ketil Smørdal og fortsetter: - Samtidig må jeg passe meg for ikke gjøre det mer ensomt enn det er. Jeg er en mye bedre leder nå etter smellen. Det var viktig å begynne med blanke ark. Jeg måtte bli veldig strukturert, jeg tok de viktigste tingene først.