Direktør Dyregod

-Jeg er født og oppvokst her, sier han selv. Det lengste han har strukket navlestrengen til parken er trolig jorden-rundt reisen han foretok som 18-åring. Da hadde han vært fast inventar siden første sommerjobb på stedet. Da reisen var avsluttet, sluttet også hans nærmeste sjef, og Aamot tok over. Etter endt militærtjeneste kalte parken igjen, med tilbud om økonomisk utdannelse på deltid hvis han jobbet fulltid for dem. Siden ble han værende i ulike lederposisjoner.

- Jeg må ærlig innrømme at jeg av og til tenker: «er jeg her når jeg er 60? Hjelp!» Verdens lengste karriere på ett sted. Samtidig så må jeg nok bli veldig lenge i denne jobben før jeg blir mett av den. Jeg synes nesten alltid at ting kan bli bedre, jeg er vel sånn av natur. Jeg kommer aldri til å kunne tenke at nå er denne parken komplett, nå kan jeg kule'n.

Aamot har hatt lederansvar i parken siden tenårene. Han var 32 da han ble administrerende. I fjor satte parken, som er Norges nest største turistattraksjon, besøksrekord for sjuende år på rad med drøyt 670 000 besøkende, mer enn 45 000 flere enn året før. Det ble også rekord for omsetning og resultat.

- Hva gjør en Dyreparkdirektør?

- Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg bare går rundt og koser med dyrene og sørger for at alle har det bra, men oppgavene spenner fra a til å. Den administrative delen er selvfølgelig en vesentlig bit. Men så er det jo utvikling og drift som blir hovedoppgaven hele tiden. Vi er sesongbasert så kurven svinger veldig. Brorparten av omsetningen har vi i løpet av noen få måneder om sommeren. Deler av året dreier seg om å bygge opp til et klimaks, og når det er over begynner planleggingen til neste. En planlegger hele tiden i mange faser. Problemstillingene dreier seg om alt fra forplantningsplanlegging blant løvene til rene økonomiske prioriteringer i forhold til fornuftig styring. Heldigvis har jeg veldig mange dyktige fagpersoner rundt meg som driver prosessene, men jeg liker aa ta aktiv del i dem.

- Du har alltid jobbet for Dyreparken, hva gjør du om besøkstallene stuper og du opplever at du ikke kan ha direktøransvaret for Dyreparken lengre?

- Nei, det kan du si … det er jo mange spennende bedrifter jeg kunne hatt lyst til å jobbe i. Samtidig er jeg først og fremst ukuelig optimist av natur; vi kan godt få en nedtur, men jeg tror ikke det blir en varig trend. Samtidig må en jo kunne takle motgang også. Nei, jeg kan ikke gå og tenke på det.

Likevel funderer han på om han kanskje bør være bekymret over at han ikke har beitet flere steder. Det er sunt med variasjon i kosten.

- Om noen hadde tilbudt meg en kjempesjanse innenfor noe jeg alltid hadde drømt om, så kanskje. Men så har jeg alltid drømt om Dyreparken. Hver gang jeg har fått tips om nye, spennende muligheter har jeg kommet frem til at jeg ikke vil bytte med det jeg har. Det hadde sikkert vært sunt, karrieremessig, men det har jo også vist seg at det var lurt å være her. Så jeg har aldri søkt på en jobb, jeg har aldri gjort noe fremstøt for å finne meg noe annet. Så lenge eierne vil ha meg, kan jeg nok bli værende lenge.

- Hvordan opplevde du å innta sjefsstolen etter en forgjenger som hadde seks år på rad med besøksrekorder bak seg?

- Det var jo med en stor porsjon ydmykhet jeg takket ja, og jobben jeg allerede hadde var jeg kjempefornøyd med. Men når Reidar Fuglestad, som var en fantastisk sjef, hadde andre planer og ville videre, så fikk jeg ganske fort lyst til å prøve meg. Jeg reflekterte en del over at jeg overtok toppoppgaven, at det heretter kanskje bare ville dreie seg om å streve etter å matche tidligere resultater. Men jeg har jo ukuelig tro på potensialet i dyreparken. Det er fremdeles mulig å høste suksesser.

- Samtidig senket kanskje know-howen din terskelen for å kaste seg ut i det?

- Det kan du godt si. Tryggheten på at jeg kunne utføre jobben var absolutt til stede. Jeg kjente organisasjonen godt og hadde god støtte derifra.