Årsaken til vekst i lederlønninger
- Økning i bedriftsstørrelse er den viktigste forklaringen på lederlønnsveksten i Norge og internasjonalt. Når en bedrift dobler omsetningen vil topplederlønningene i snitt øke med 25-35 prosent, sier professor Trond Randøy ved Fakultet for økonomi- og samfunnsfag ved Universitetet i Agder.
Det er imidlertid ikke nødvendigvis sånn at en toppleder fortjener høyere lønn fordi bedriften blir større, mener han.
- Nei, for bedriftseierne er bedriftsstørrelsen uinteressant, så lenge det ikke gir økt lønnsomhet. For ansatte kan høy vekst medføre større risiko - og dermed større jobbrisiko for den enkelte ansatte. Aktive eiere og styrer bør derfor være påpasselige så ikke lederen blir premiert for ulønnsom eller risikabel vekst, sier Randøy.
To andre forklaringer på økt lederlønn er globalisering og bedriftenes økonomiske resultater, forteller han.
- Det viser seg at lederlønningene øker i forhold til tre dimensjoner av globalisering: Utenlandssalg, utenlandsk eierskap og utenlandsk styremedlemskap. Bedrifter som scorer høyt på alle de tre dimensjonene har i snitt dobbelt så høye lønninger som bedrifter med liten grad av globalisering, forklarer Trond Randøy.
En siste forklaring går på bedriftens økonomiske resultater, gjerne i form av aksjonæravkastning.
Det er imidlertid bare omtrent fem prosent av lønnsnivået hos ledere som kan forklares av bedriftenes økonomiske resultater, viser amerikanske studier. Agderforskning har påvist lignende effekt for norske bedrifter.
- Rasjonell bruk av aksjeopsjoner forutsetter at styret har full forståelse for hvordan opsjonene virker. Med alle de innebygde svakhetene til opsjoner er det nærliggende å spørre om de skaper flere problemer enn de løser, sier Randøy.
- Ekstremt store opsjonsgevinster er i liten grad nødvendig - en "liten" gulrot kan være mer enn godt nok. Men, økningen i fastlønnen er vanskelig å stoppe. Globalisering av norske bedrifter vil medføre et fortsatt press på topplederlønningene - spesielt på den delen av lønningene som ikke er insentivbasert, tilføyer Randøy.
