På rett vei

Han mener Norge i mange år har vært i utakt med resten av verden når det gjelder oppfatningen av hva som er god skoleledelse.

Vaktmester-ledelse

- Den dominerende oppfatning internasjonalt er at skoler som skal være effektive i det globale kunnskapsmarkedet, trenger effektiv ledelse. Sentrale, norske aktører mener stadig at rektor kun skal være en «administrativ vaktmester» for lærerne. I norsk tradisjon er det lærerne som skal styre skolen. Oppfatningen underbygges av et tvilsomt pedagogikkfag. Denne norske egenarten utfordres nå stadig kraftigere av den internasjonale konkurransevirkeligheten. Sentrale norske utdanningspolitikere er alvorlig bekymret. Det begynte med Gudmund Hernes (Ap), som endret læreplan og ledelse, sier Tjeldvoll.

Konsensus-press

- Høyres Kristin Clemet fulgte opp med kvalitetsreform, kunnskapsløft og nasjonale prøver? - Ja, og utdanningslobbyen freste, og demonstrerte i fakkeltog. SV-politikere anbefalte offentlig å sabotere de nasjonale prøvene i 2004. Nå har Djupedal snudd 180 grader. Som Blair uttrykte som sin viktigste politiske målsetting: «Education, education, education,» roper nå Djupedal annenhver dag i Dagsnytt 18: «Kunnskap, kunnskap, kunnskap.» Det er blitt politisk konsensus om skolens primære hensikt. Internasjonalt press, som PISA, oppdrar norske politikere, fortsetter han.

Kunnskapsskolen

- Men at trivselspedagogene holder stilt betyr ikke at lobbyen mot kunnskap og «new public management», er død. I lærerorganisasjonene, i byråkratiet, i pedagogisk forskning og i media føles fortsatt ubehag med kunnskapsskole, karakterer, konkurranse, disiplin og rangering. Oppfatningen er fortsatt - som en kjent kriminolog uttalte på 70-tallet: «Skolen er primært et sted å være.» Eller som en pedagogisk forsker sa det: «Fotball i skolen er utmerket bare man avskaffer regelen om å skåre mål, slik at konkurranse unngås,» forteller Tjeldvoll.

En livsforsikring

For han mener at i Skandinavia og Nord-Tyskland er pedagogikk en blanding av «vitenskap», sosialpsykologi og en visjon for «det gode samfunn». Det gjør at endringer tar lengre tid.

- Mens effektiviseringen av kunnskapsskolen skjer i høyt tempo internasjonalt, går det sakte i Norge. Retningen er imidlertid internasjonal. At det går sakte skyldes to forhold: En nasjonal økonomi som gjør at få gidder å se utdanning som viktig middel til trygg fremtid. I andre land er utdanning viktigste livsforsikring. Den norske egenarten gjør at Djupedal antakelig har mikroskopiske muligheter for å få til systemendringer, sier han.

Leder­opplæring

Forskningsprogrammet HEAD, som forsker på lederutdanningsprogrammer og systemer i et utvalg europeiske land, samt Kina og Oseania, for å finne fram til en «best practise», går inn i sitt siste år. Programmet er et samarbeidsprosjekt mellom Handelshøyskolen BI og Universitetet i Oslo. Midt i juni samlet deltakerne seg for siste gang til en to-dagers konferanse om lederspørsmål. Resten av det siste HEAD-året vil bli et rent forskningsår.