Klarer ikke å «finne sæ sjæl»
Standard Norge, som utsteder standarder, valgte til slutt å nedlegge den nasjonale standardiseringskomiteen som har jobbet med saken i halvannet år.
- Uvanlig
- Det er litt spesielt. Det er uvanlig at vi velger å bryte av et prosjekt og si «dette går ikke,» forteller Marit Sæter, infosjef i Standard Norge. Det er et nederlag for alle parter at det ikke gikk, sier hun.
Sentrale coachingaktører synes utfallet er «trist» og skadelig for bransjen:
- Ja, det er dramatisk, sier visepresident i International Coach Federation (ICF), Anne Kari Vindenes.
Standard Norge mener problemet er at bransjen er umoden:
- Coaching er en ung bransje i Norge, og vi oppdaget at den ikke er moden for å utvikle en felles standard. Det er for stor uenighet i komiteen både om innhold og arbeidsform, sier Sæter.
President i ICF Norge Lene Rønning-Arnesen raser over hvordan Standard Norge håndterte saken.
- Det er skadelig at Standard Norge går ut og kaller oss umodne. Det er et hån mot bransjen, sier hun.
- Det handler ikke om umodenhet, men uenighet, mener Rønning-Arnesen og Vindenes.
- Hvis bransjen er umoden - er den da skikket til å utøve virksomheten?
- Ja, da hadde vi jo ikke vært skikket, sier de.
Finne sæ sjæl
Men det handlet ikke bare om å lage en standard: det store stridsspørsmålet sto om å definere selve faget, bekrefter samtlige. Komiteen oppdaget at de først måtte definere hva coaching faktisk er for noe.
- Først må de finne ut hva de er. Vi oppdaget også at bransjen var dårlig kjent med hverandre, forteller prosjektansvarlig Britt Stokke Lønaas fra Standard Norge.
- Så norske coacher, som nettopp handler om å være løsningsfokuserte, og skal få til løsninger for andre, klarte ikke selv å finne en løsning?
- Ja, det er et paradoks. Her skal vi være eksperter på løsninger og så finner vi de ikke selv, sier Vindsnes.
Coahc Margaret Paasche, som ledet komiteen, (bildet) ser også ironien.
- Jeg nok litt overrasket. Nettopp fordi det satt coacher der, faktisk noen av landets fremste, hadde jeg stor tro på at vi vill finne en løsning.
I dag finnes kun bransjesertifiseringer. Det vil si at de enkelte skolene sitter på begge sider av boder, og både utdanner og sertifiserer coachene sine selv, ut fra egne kriterier.
Komiteen skulle utforme krav til skolene, hvilken kompetanse coachen skal ha og faglig plattform. Samtidig skulle mangfoldet i coachingmarkedet bevares.