Fremdeles glasstak for kvinner

Myten om at kvinner ikke vil bli ledere er ikke sann, mener Kari Rueslåtten, konsulent i Administrativt Forskningsfond (AFF) til bladet Arbeidsmiljø. Det er andre årsaker til mangelen på kvinnelige toppledere i norske virksomheter, mener Rueslåtten.

Rueslåtten har sammen med Eileen Th. Myklebust sett på organisasjonskulturen i en stor norsk telekommunikasjonsbedrift, og hvordan mannlige og kvinnelige toppledere tenker om kjønn og lederskap.

Mye handler om forskjellen i menns og kvinners måte å kommunisere på, mener Rueslåtten, noe som også gjenspeiles i forskjellen mellom kjønnenes lederstil.

- Svært mange bedrifter, og særlig mannlige ledere, ser ikke selv at de har usynlige hindre i sin bedriftskultur, de lever i den illusjonen at deres måte å organisere virksomheten på gir like muligheter for menn og kvinner. Slik er det ofte ikke, sier Rueslåtten.

Kvinner leder gjerne gjennom andre, noe som gjør dem mer usynlige som individer. Den kvinnelige lederstilen er også mer inkluderende og åpen, og kvinner er mer lyttende og teamorienterte enn menn, mener Rueslåtten, mens menn er mer direkte og handlingsorientert.

Menn kommuniserer dermed lettere sine ambisjoner om for eksempel lederstillinger.

- Kvinner vil kanskje ta mer forbehold, de vil forhøre seg hjemme eller diskutere saken med venner. Dermed blir ikke deres ambisjoner like tydelige for virksomheten.

Bedrifter som vil satse på kvinner i lederposisjoner må derfor ta hensyn til kjønnsforskjellene, fordi begge typer er viktige for bedriften, mener Rueslåtten.

- Bedriftene trenger alle typer kompetanse og de gjør noe dumt hvis de utelukker den ene eller andre. Mange menn er også klar over at de bør bli bedre på en del egenskaper som regnes som kvinnelige, for eksempel å inkludere andre og være mer åpne og lyttende. Men vi kan finne maskulin og feminin lederstil hos begge kjønn.