En kunstner lar seg ikke diktere
- For meg er det viktig, for det kobler sammen meg som artist og som person. Jeg selger meg selv som vare, og da er det avgjørende at alt jeg gjør som artist - må jeg kunne stå for som person. Da må jeg ikke bli formet utenfra.
Hennes viktigste forretningsstrategi er å være seg selv. Ellers blir hun fanget i bildet som en annen person, og det blir vanskeligere å følge opp, sier hun.
- Mange ler seg i hjel av ting jeg gjør. På et coverbilde har jeg tegnet japansk tekst i ansiktet, det er dritkult. Folk sier - du kan ikke gjøre det der, men det er min greie. Jeg har tegnet «greiner» på øyenbrynene, det ser ut som antiloperevir. Jeg tegner på meg fregner. Hvorfor? Vet da faen. Å tegne på meg selv, er min greie.
- Mange ganger får jeg høre fra folk at ting jeg gjør er teit, men det gir jeg faen i. Det er som å si til en kunstner, du bør justere litt der og bruke den fargen der om bildene deres. Jeg er en kunstner.
Fordelen med å trekke i alle tråder er at hun får det som hun vil - ulempen er at tiden ikke strekker til, sier den glupske damen som nå vil satse på flere ting, som klær og modelloppdrag. Nå snuser hun på fabrikker i Brasil og Asia som kan produsere heklete Mira-truser. Men det er langt fra alt.
- Jeg skriver to filmmanuskripter på engelsk. Jeg begynte da jeg var 17 og har lest en haug bøker om hvordan man skal gjøre det.
Her er hun ikke snauere enn at det er snakk om et nytt konsept - en ny sjanger, kan Mira avsløre uten å ville røpe mer.