Kua mi, jeg takker deg

Bøndene trodde de hadde løst problemet ved å male opp restslaktet til fôr og gjort husdyret til kannibal. Den galskapen endte med kugalskap i mange land, om enn ikke i Norge, og det ble forbudt å ta i bruk kjøttbenmel som fôr. Dermed tårnet problemet seg opp. Men sementprodusenten Norcem visste råd da selskapet ble kontaktet av Norsk Kjøtt. Slakteavfall gjort om til kjøttbenmel har en høy brennverdi, cirka 60 prosent av kull. Og kurestene har lite tungmetaller og andre stoffer som er uønsket i cementen. Når den attpå til viser seg å være lett håndterlig i innmatningssystemet til Norcems ovner, var saken klar.

- Få, om noen, andre typer alternative brensler fungerer bedre i sementproduksjonen, sier direktør Per Brevik i Norcem.

Melet er homogent og flyter godt. Til å begynne med fryktet de at benmelet kunne bli et støvproblem, men den saken ble løst. Bøndenes avfallsproblem er fjernet, ikke bare for ku, men for all slakt som sendes til Norsk Protein for oppmaling. Norcem i Brevik brant i fjor 20.000 tonn kjøttbenmel, som erstattet 12.000 - 15.000 tonn kull. Melet føres gjennom et 65 meter langt rør inn til hjertet av sementovnenes 2.000 - 2.500 graders flammer der det umiddelbart omdannes til varme som smelter kalksteinen i ovnen slik at mineralene i stenen omdannes til et stoff med egenskaper som Norcem kan pulverisere til sement. En VINN-VINN-VINN-situasjon der bøndene, miljøet og Norcem er vinnere. Dessuten er det god økonomi for Norcem, som får betalt av Norsk Protein for å ta i mot restene etter alle Dagroser og Bukkene Bruser.