Vinneren tar alt

Dette nådeløse budskapet gjelder i flere og flere markeder. Det norske søkemotorselskapet Fast Search & Transfer var i ferd med å sanne at dette gjaldt den bransjen de opererer i. Selskapet hadde to valg: Tilhøre verdenseliten eller bli kjøpt opp. På mange måter klarte selskapet begge deler da verdens største it-selskap, Microsoft, la inn bud på selskapet på 6,6 milliarder kroner, og Fast-sjef Jon Markus Lervik ble lovet stillingen som sjef for søkdivisjonen til Microsoft.

Tilbudet fra Microsoft må ha gitt et adrenalinkick hos de sentrale personene bak Fasts teknologi. De ble anerkjent som en del av verdenseliten, og gleder seg sikkert til en tilværelse blant de beste.

Vi vet ikke om oppkjøpet blir en tapping av norsk spisskompetanse på det fagfeltet Fast dekker, eller det motsatte. Signaler tyder på at det siste er tilfellet, men det kan bare tiden vise. Erfaringen fra internasjonale oppkjøp går begge veier.

Fast er det siste av en rekke selskaper med spisskompetanse på sitt felt som blir kjøpt opp av utlendinger. Noen ganger er det et mål for gründere av høyteknologiske selskap å bli kjøpt opp, andre ganger er det en nødvendighet. Det er naturlig at det ofte er utenlandsk kapital som kjøper, men Norge er ganske sikkert i den situasjon at det flyter flere høyteknologiske miljøer til utenlandske eiere enn motsatt vei, og det er ikke bra for et land.

I festtalene snakker forskningsledere, bedriftsledere og politikere mer enn gjerne om at det er kunnskap vi skal leve av, men ennå har ingen funnet det nødvendig å se på den norske handelsbalansen i markedet for kjøp og salg av høyteknologibedrifter. Vi vet ikke om denne handelen i sum beriker landet eller om vi blir tappet. Og uten kunnskap får vi ingen klok næringspolitikk.TA