Ville Østen er ikke som før
En biltur i Tsjekkia har mye til felles med et Formel-1-løp på Monza. Raske filskift, hasardiøse forbikjøringer og av og til stygge kræsj. Noen ganger hører du bare svisjet av en sølvgrå Mercedes på vei til bisnis. Svarte BMW-er med sotete ruter suser forbi på begge sider av de gamle lastebilene som sliter i de lange motbakkene. Her hersker den sterkeste motorens rett.
Det er ikke bare i nyrike Praha det er en bilpark som kan få Bygdøy til å blekne. Storbyer i det nye EU, som Warszawa, Riga, Krakow og Budapest, har en lignende pralekultur. Den tredelen av folket som har nådd vestlig levestandard viser gjerne sin nye rikdom med biler, hus og kostbare restaurantbesøk. Hvor pengene kommer fra, har til nå ikke vært så viktig.
Men svinger du av fra motorveien og ut på landeveien, er det et annet land du møter. Der ligger falleferdige bondegårder med gamle traktorer i bakgården. Nedlagte fabrikker har stengt porten med en rusten kjetting.
Her putrer fortsatt de gamle tåketraktorene - Skoda, Tatra, Wartburg, Trabanter og Fiat Polski. Brunbarkede bønder falbyr poteter, epler og honning langs veien. Gamle koner med skaut er på vei til kirken. Dette er det Øst-Europa som ikke har fått sin del av rikdommen i det nye EU.
KLAR FOR EURO
For to år etter EU-utvidelsen med åtte tidligere kommuniststater (og Kypros og Malta i sør) er det en pausestemning som brer seg i det nye EU. For mange mennesker var det viktigste å komme inn i EU. Slik ble de anerkjent som vestlige, moderne land med demokrati, markedsøkonomi og NATO-sikkerhet i forhold til den store russiske naboen i øst.
Først nå begynner for alvor debatten om hva man skal bruke friheten til. Hva var det nå med denne gamle solidariteten? Om det ikke likevel er ganske gode business-muligheter hos den store russiske naboen i øst?
Det angår også nordmenn, for landene i øst er blitt svært viktige for norsk økonomi. I 2000 var samhandelen mellom Norge og de nye EU-landene på 13 milliarder kroner. Fem år senere var den på 29 milliarder kroner. Baltikum, Polen og Tsjekkia er blitt særlig viktige for små og mellomstore norske bedrifter som produksjonssteder og som ressurs for å hente arbeidskraft.
SLOVENIA FØRST
Men den neste store kraftprøven for EU i øst er euro-medlemskap, og det kan utløse politiske og sosiale spenninger som ble feid under teppet til EU-medlemskap var et faktum. Kravene om lav inflasjon, lav rente, lav gjeldsbyrde og lave budsjettunderskudd rimer ikke alltid med disse landenes behov for å styre en boom-økonomi, ha fortsatt lave arbeidskostnader eller fordele godene bedre.
Den europeiske valutaen kan komme til Slovenia og Litauen allerede neste år, tror den svenske SEB-bankens økonomer. Estland kan følge i 2008 og Latvia i 2009. De baltiske landene har hatt en eventyrlig økonomisk vekst de siste årene, men nå merkes veksten også i form av mangel på arbeidskraft og høyere lønnskrav. Det presser inflasjonen i været.
Tsjekkia og Slovakia er større og mer sammensatte land som først kan komme inn i euroen i 2009-2010, tror SEB. Polen med Europas høyeste arbeidsledighet (17 prosent) og Ungarn med sitt store budsjettunderskudd (8 prosent - nesten det tredobbelte av euro-kravet) kan komme til å slite med sitt euro-medlemskap helt frem til 2012-2014.
SELVFORSVAR OG SOSIALISTISK MILLIONÆR
En het debatt om EU og euro har allerede skutt fart i disse landene. I Polen er den EU-kritiske lederen for bondepartiet Selvforsvar (Samobroona), Andrzej Lepper, på vei inn i den konservative regjeringen.
Den tidligere svinebonden Lepper vil bli visestatsminister i en koalisjon med det høyrenasjonale regjeringspartiet Rett og rettferdighet og Den katolske liga av polske familier.
Høyrepopulisten Lepper er mannen som lenge kjempet mot polsk EU-medlemskap og markedsliberalisme og som så sent som ved valget i fjor sa han ville skyte hodet av det liberale partiet.
Ved valget i Ungarn i slutten av april i år vant de sosialdemokratiserte eks-kommunistene valget. Men der vant statsminister Ferenc Gyurcsany ved å love mer vestlig sosialdemokrati à la Tony Blair. Sosialisten og millionæren Gyurcsany vil åpne Ungarns økonomi, mens motstanderen av det tradisjonelt markedsliberale Fidesz hadde slått inn på en mer nasjonalistisk linje.
MER VESTLIG
Felles for det «nye EU» vil bli en politikk der landene vil bli mer like landene i vest - med sterkere politisk drakamp. Den store gevinsten ved å produsere i land med lave lønninger, svak valuta og med stor markedsfrihet kan bli mindre.
Men euroen kan gi større sikkerhet for investeringer - spesielt i eiendomsmarkedet - slik det skjedde i Sør-Europa da euroen ga lave renter og bedre sikkerhet for investeringene i Spania, Portugal, Italia og Hellas.
Et problem kan bli kampen om arbeidskraften. Dersom for mange unge velutdannede drar til Vesten, kan man få en utvikling som i det gamle DDR. I den østlige delen av Tyskland er befolkningen skrumpet med 10-30 prosent de siste 10 årene. Denne utviklingen skjerpes av at mange land i Øst-Europa har en sterkt aldrende befolkning.
Nærheten til de store utenfor-markedene Russland og Tyrkia kan også bli viktig, spesielt når Romania og Bulgaria blir EU-medlem - trolig i 2008, men muligens allerede i 2007.
Det ville Østen er ikke lenger hva det var, men bilkjøringen er det fortsatt. Men et eller annet EU-direktiv setter nok en stopper for det ville liv på veien også.
Det er ikke bare i nyrike Praha det er en bilpark som kan få Bygdøy til å blekne. Storbyer i det nye EU, som Warszawa, Riga, Krakow og Budapest, har en lignende pralekultur. Den tredelen av folket som har nådd vestlig levestandard viser gjerne sin nye rikdom med biler, hus og kostbare restaurantbesøk. Hvor pengene kommer fra, har til nå ikke vært så viktig.
Men svinger du av fra motorveien og ut på landeveien, er det et annet land du møter. Der ligger falleferdige bondegårder med gamle traktorer i bakgården. Nedlagte fabrikker har stengt porten med en rusten kjetting.
Saken fortsetter under annonsen
Her putrer fortsatt de gamle tåketraktorene - Skoda, Tatra, Wartburg, Trabanter og Fiat Polski. Brunbarkede bønder falbyr poteter, epler og honning langs veien. Gamle koner med skaut er på vei til kirken. Dette er det Øst-Europa som ikke har fått sin del av rikdommen i det nye EU.
KLAR FOR EURO
Saken fortsetter under annonsen
For to år etter EU-utvidelsen med åtte tidligere kommuniststater (og Kypros og Malta i sør) er det en pausestemning som brer seg i det nye EU. For mange mennesker var det viktigste å komme inn i EU. Slik ble de anerkjent som vestlige, moderne land med demokrati, markedsøkonomi og NATO-sikkerhet i forhold til den store russiske naboen i øst.
Først nå begynner for alvor debatten om hva man skal bruke friheten til. Hva var det nå med denne gamle solidariteten? Om det ikke likevel er ganske gode business-muligheter hos den store russiske naboen i øst?
Saken fortsetter under annonsen
SLOVENIA FØRST
Men den neste store kraftprøven for EU i øst er euro-medlemskap, og det kan utløse politiske og sosiale spenninger som ble feid under teppet til EU-medlemskap var et faktum. Kravene om lav inflasjon, lav rente, lav gjeldsbyrde og lave budsjettunderskudd rimer ikke alltid med disse landenes behov for å styre en boom-økonomi, ha fortsatt lave arbeidskostnader eller fordele godene bedre.
Saken fortsetter under annonsen
Den europeiske valutaen kan komme til Slovenia og Litauen allerede neste år, tror den svenske SEB-bankens økonomer. Estland kan følge i 2008 og Latvia i 2009. De baltiske landene har hatt en eventyrlig økonomisk vekst de siste årene, men nå merkes veksten også i form av mangel på arbeidskraft og høyere lønnskrav. Det presser inflasjonen i været.
Tsjekkia og Slovakia er større og mer sammensatte land som først kan komme inn i euroen i 2009-2010, tror SEB. Polen med Europas høyeste arbeidsledighet (17 prosent) og Ungarn med sitt store budsjettunderskudd (8 prosent - nesten det tredobbelte av euro-kravet) kan komme til å slite med sitt euro-medlemskap helt frem til 2012-2014.
Saken fortsetter under annonsen
SELVFORSVAR OG SOSIALISTISK MILLIONÆR
En het debatt om EU og euro har allerede skutt fart i disse landene. I Polen er den EU-kritiske lederen for bondepartiet Selvforsvar (Samobroona), Andrzej Lepper, på vei inn i den konservative regjeringen.
Den tidligere svinebonden Lepper vil bli visestatsminister i en koalisjon med det høyrenasjonale regjeringspartiet Rett og rettferdighet og Den katolske liga av polske familier.
Høyrepopulisten Lepper er mannen som lenge kjempet mot polsk EU-medlemskap og markedsliberalisme og som så sent som ved valget i fjor sa han ville skyte hodet av det liberale partiet.
Ved valget i Ungarn i slutten av april i år vant de sosialdemokratiserte eks-kommunistene valget. Men der vant statsminister Ferenc Gyurcsany ved å love mer vestlig sosialdemokrati à la Tony Blair. Sosialisten og millionæren Gyurcsany vil åpne Ungarns økonomi, mens motstanderen av det tradisjonelt markedsliberale Fidesz hadde slått inn på en mer nasjonalistisk linje.
MER VESTLIG
Felles for det «nye EU» vil bli en politikk der landene vil bli mer like landene i vest - med sterkere politisk drakamp. Den store gevinsten ved å produsere i land med lave lønninger, svak valuta og med stor markedsfrihet kan bli mindre.
Men euroen kan gi større sikkerhet for investeringer - spesielt i eiendomsmarkedet - slik det skjedde i Sør-Europa da euroen ga lave renter og bedre sikkerhet for investeringene i Spania, Portugal, Italia og Hellas.
Et problem kan bli kampen om arbeidskraften. Dersom for mange unge velutdannede drar til Vesten, kan man få en utvikling som i det gamle DDR. I den østlige delen av Tyskland er befolkningen skrumpet med 10-30 prosent de siste 10 årene. Denne utviklingen skjerpes av at mange land i Øst-Europa har en sterkt aldrende befolkning.
Nærheten til de store utenfor-markedene Russland og Tyrkia kan også bli viktig, spesielt når Romania og Bulgaria blir EU-medlem - trolig i 2008, men muligens allerede i 2007.
Det ville Østen er ikke lenger hva det var, men bilkjøringen er det fortsatt. Men et eller annet EU-direktiv setter nok en stopper for det ville liv på veien også.
