Vi er for feige

Langsiktighet og risikovilje. To vanskelige ord. Ord som er sentrale for verdiskapningen og sysselsettingen i fremtidens Norge.

De siste årene har titusener av arbeidsplasser forsvunnet ut av landet. Norsk næringsliv har planer om å flagge ut ytterligere 80.000 arbeidsplasser i løpet av de neste fem årene. Årsaken er åpenbar: Norge er og blir et høykostland. Produksjon av varer som krever mer arbeid enn kapital er for lengst flyttet til lavkostland som Kina. De fleste skjønner at dette slaget er tapt. Klær, sko og elektronisk utstyr er eksempler på produkter som vi med norske lønninger ikke kan være konkurransedyktige på å produsere. Samtidig vet vi at vi ikke kan lene oss på oljeinntektene over tid.

Forskning og utvikling. To ord vi er fortrolige med. Vi er faktisk gode og konkurransedyktige på begge deler. Men forskning og utvikling er isolert sett ikke mye verdt. Først når vi klarer å kommersialisere forskningen har den en verdi.

Derfor er det viktig at vi i Norge utvikler miljøer som skal stå for verdiskapningen i Norge i fremtiden. Her er forskning og utvikling nøkkelen. Vi har en lang rekke fremtredende forskningsmiljøer i Norge. Fra disse miljøene kommer det utallige forretningsideer av høy kvalitet. Likevel er det forbausende få av disse ideene som blir kommersialisert. En viktig grunn er at kommersialisering av forskning og utvikling er langsiktige prosesser som krever langsiktig kapital og en evne og vilje til å ta høy risiko. Det tar gjerne opptil ti år fra den første kronen er investert til bedriften begynner å tjene penger. (Og andre ganger går det selvsagt galt, slik at bedriften nedlegges). Disse miljøene er grunnpilarer i fremtidens Norge. Derfor er det viktig å sikre den nødvendige kapitaltilgang for bedrifter i en oppstartsfase eller tidlig fase. Det handler blant annet om å tørre. Finnene og svenskene tør. Finnene har Nokia, svenskene Ericsson og Saab. Dette er eksempler på storindustri som har fått den nødvendige kapitalen, og som har gått fra å være små og ulønnsomme til å bli store og lønnsomme. Eksempler på mot og langsiktighet blant investorer.

I dette nummeret har vi sett nærmere på hvordan risikovillig kapital er i ferd med å strømme inn i markedet, slik at flere vekstbedrifter får muligheten til å prøve seg. Fire fond har i år reist eller er i ferd med å reise mer enn seks milliarder kroner som skal investeres med høy risiko i vekstbedrifter.

Dette skjer etter at prosjekter innen forskning og utvikling har hatt tøffe år med kapitaltørke. Til sammenligning ble det i hele fjor reist 2,3 milliarder kroner i den type fond i Norge.

Betyr det at problemet er løst? Nei, over hodet ikke. Sammenlignet med andre europeiske land er Norge nærmest for tilbakestående å regne. Vi har rett og slett ikke noen kultur for å investere i selskaper som har langt igjen før de går med overskudd. Vi har kunnskapen og kapitalen, men er rett og slett for feige. Mangelen på risikovillig kapital var enorm i fjor. Selv om pengene nå flommer inn i slike prosjekter, er det langt igjen. Til sammenligning ble det i Europa reist voldsomme 24 milliarder euro til den type investeringer i fjor.

Men vi får glede oss over en viss fremgang. For den som er opptatt av verdiskaping og arbeidsplasser i fremtidens Norge, er kapitaltilgangen for vekstbedrifter i en tidlig livsfase avgjørende. Derfor følger vi i Økonomisk Rapport vekstbedriftene tett. Både i dette nummeret og i fremtiden.