Vennligst ikke forstyrr!
KOMMENTAR: Norges Bank la onsdag frem årets første Pengepolitiske Rapport.
Sentralbanken understreker at usikkerheten ser stor, men ender opp med en konklusjon som egentlig er svært positiv i forhold til prognosene for de fleste andre land.
Verste siden 1931
Norges Bank forventer at eksporten fra fastlandlandet vil falle med 7 prosent i år. Det er det største fallet i handelen med utlandet siden 1931, og vi er den sammenheng tilbake på nivå fra 1979.
Investeringene i næring og bolig vil falle med 20 prosent, ledigheten vil øke fra 3,4 til 4,25 prosent, prisveksten (KPI) blir 2 prosent mens lønnsveksten blir på 4 i 2009.
Veksten brutto nasjonalprodukt vil bli negativ for første gang siden på nesten 20 år, minus 1,25 prosent.
Økonomisk U-sving
Men i 2010 vil det snu, mener sentralbanken.
Rentekutten vil føre til at det private forbruket øker med over 5 prosent, fallet i sysselsettingen vil stoppe opp og pris- og lønnsvekst vil holde seg på moderate lave nivåer.
Styringsrenten vil i 2010 være tilbake hvor den er i dag, 2,0 prosent.
Og veksten i den økonomiske aktiviteten vil igjen være positiv med 2,25 prosent - økende til 3,5 prosent i 2011.
Men bildet som tegnes av en økonomiske U-sving er trolig preget av en god del ønsketenkning og forutsetter ting som er umulig å forutse.
"Som grunnlag for våre anslag har vi antatt at situasjonen ute etter hvert bedrer seg og at veksten hos våre handelspartnere begynner å ta seg opp i 2010. Det avhenger av at det kan skapes større tillit til finanssystemene i de største økonomiene." skriver sentralbanken.
Få dager før Norges Bank la frem sin Pengepolitiske Rapport la det europeiske statistikkbyrået frem sin månedlige rapport som viser et fall i BNP-veksten de to siste kvartal på 3,6 prosent (å/å). Rapporten slår fast at økonomien er kraftig forverret bare på en måned, og antyder at det kanskje bare er en begynnelse.
Japan meldte nylig om et fall i eksporten på 47 prosent. Norges Bank regner med en positiv BNP-vekst på 0,75 prosent neste år for vår tredje største handelspartner.
Riktignok mener mange eksperter at det snur i 2010, men de understreker også at usikkerheten er stor.
Det er for øvrig autoriteter som mener verdensøkonomien ikke vil ta seg opp igjen før nærmere 2014.
IMF peker på at Kongressens budsjettkontor spår at underskuddet på det amerikanske statsbudsjettet vil øke til 9 300 milliarder dollar fra 2010 til 2019, mens president Obama har lovet å redusere underskuddet til 2 300 milliarder for samme periode.
Sannheten er at ingen aner hva som kommer til å skje fremover, og det er ren og skjær fantasi at økonomien vil snu i 2010.
Sparesjokk
Norges Bank forutsetter blant annet at de stimuleringstiltakene som myndighetene - både i Norge og ellers i verden - vil virke etter hensikten.
Man forventer at den økte realinntekten folk får som følge rentekutt, m.m., vil slå ut i økt forbruk og vil drive økonomien de neste to, tre årene.
Men dersom folk skulle finne på å begynne å spare kan vi komme helt galt av sted, og menneskelig adferd det mest uberegnelige av alt.
Til tross for myndighetens anstrengelser for å få folk til å bruke mer penger, viser tallene at vi sparer mer og mer.
Blant norske husholdninger har sparingen tatt seg kraftig opp i løpet av 2008, viser oversikten fra Norges Bank
Tall fra USA som nylig er lagt frem viser at spareraten blant privatpersoner er blitt positiv og ligger over 4 prosent for første gang på over 10 år.
"Skulle lavkonjunkturen ute bli dypere og vare lenger enn vi ser for oss, vil aktiviteten i eksportnæringene i Norge reduseres mer enn vi nå anslår, og inflasjonen bli enda lavere. Norske husholdninger vil kunne redusere sitt forbruk og øke sin sparing ytterligere.", skriver Norges Bank.
Ironien i dette er at forskjellen i sparing mellom Asia (30 prosent) og de vestlige land (negativ) er en av hovedårsakene til ubalansen i verdensøkonomien.
Valutasjokk
Norges Bank tror også kronekursen ikke vil styrkes vesentlig.
Men etter store oppslag i internasjonale medier om at norske kroner er verdens sikreste valuta er kronekursen på full fart opp - selv etter siste rentekutt reagerte kronekursen opp.
Men spekulative investeringer er bare en ting som kan bevege valutakursen.
Oljeprisen er en annen. Sist sommer lært vi at råvareprisene kan bråsnu og gjøre ekstreme hopp - eller stup.
De siste beregningene fra det internasjonale energibyrået anslår en gjennomsnittlig oljepris på 43 dollar fatet i år og 53 dollar neste år.
Det er betydelig under det som regjeringen legger til grunn i statsbudsjettet. Og mindre oljeinntekter gir - i hvert fall i teorien - lavere kronekurs.
Er det noe som kommer til å svinge i 2009, så er det valutamarkedet.
Psykologiens makt
Det legges også til grunn at inflasjon og prisstigning vil holde seg omtrent uendret fremover.
Norges Bank støtter seg til inflasjonsforventningene - en forventningsundersøkelse som selskapet Perducos står bak og som baserer seg på forventningene til prisstigningen om fem år hos eksperter i finansnæringen, partene i arbeidslivet og akademia.
Det er grunn til å tro at spørreundersøkelsen er gjennomført for noe tid siden, før de siste finanspolitiske tiltakene i USA.
Det er kraftige inflatoriske krefter i spill som følge av at kreditter i størrelsesorden 5 000 milliarder dollar er trukket ut av finanssystemet. Kjøpekraften faller, etterspørselen faller og prisene faller. Myndighetene har svart med å pumpe et ukjent antall dollar ferske dollarsedler tilbake, men foreløpig er det begrenset effekt å spore.
Men før eller siden vil FED og andre sentralbankers massive pengeinnsprøytning trolig slå over fra deflasjon til inflasjon. På sikt er det også en betydelig fare for hyperinflasjon.
Det er ingen klar definisjon på hyperinflasjon, og Zimbabwe er ikke noen god illustrasjon på fenomenet. Vi kommer høyst sannsynlig til å se en inflasjon godt over Norges Banks inflasjonsmål på 2,5 prosent.
Inflasjonen er hjemme kan godt komme opp på 5 prosent - over 10 prosent kan heller ikke utelukkes på litt lengre sikt.
Det er stor uenighet blant ekspertene om dette. Noen mener vi står foran flere år med deflasjon, mens andre frykter hyperinflasjon i løpet av kort tid.
For Norges Bank er fremdeles prisstabilitet hovedoppgaven, og forventingene til inflasjon påvirker i stor grad den faktiske inflasjonen. Svein Gjedrem vil nok snakke tilnærmet uavbrutt for sin syke mor i tiden fremover for å prøve å holde inflasjonsforventningene nede.
Men Sentralbanken går nok en tøff tid i møte.
Tåler ikke forstyrrelser
I sin Pengepolitiske Rapport skriver Norges Bank at utsiktene fremover er henger på om økonomien blir utsatt for nye forstyrrelser, eller ikke.
Det høres ut som et dårlig veddemål.
Det er ingenting som tyder på at volatiliteten i aksjemarkedet blir særlig mindre med det første.
Det handles store mengder komplekse derivater som blir hedget (sikret) ved å kjøpe og selge aksjer i henhold til matematiske modeller. Det fører til at vi vil fra tid til annen får store bevegelser i markedet uten noen spesiell årsak.
Uroen i valutamarkedet er så vidt begynt.
I tillegg har vi et globalt marked for kredittderivater på 10 000 milliarder dollar hvor papirene i øyeblikket er nærmest uomsettelige og som kan kollapse over natten med de katastrofale følger det vil få.
Memo from Norway
Norges Bank både håper og tro det beste, men tallene viser intet som underbygger påstanden om at økonomien snur i 2010. De viser kun et spekter av usikkerhet.
Anslagene for renteutviklingen frem mot 2010 varierer fra 0 til 4 prosent, alt ettersom hvilket scenario man legger til grunn.
Anslagene for konsumprisindeksen i samme periode spenner fra 0 til 3 prosent.
Da er det ikke tatt høyde for nye ekstreme hendelser, som for eksempel en ny stor bankkonkurs.
Sentralbanen tar derimot høyde for at nye pengepolitiske virkemidler kan bli tatt i bruk.
"Ved å binde seg til å holde styringsrenten lav i en periode fremover kan sentralbanken stimulere økonomien selv om dagens styringsrente ikke kan settes lenger ned. Likeledes kan sentralbanken fremskynde rentenedsettelser for å veie opp for at pengepolitikken fremover kan bli mer stram enn ønskelig. I tillegg kan sentralbanken søke å påvirke ulike risikopremier i markedet for å få ned realrenten. V I en periode med finansiell uro kan ekstra stor likviditetstilførsel være nødvendig for å redusere risikopremier i pengemarkedet.", skriver Norges Bank.
Dette peker mot 0-rente og direkte pengeinnsprøytninger - også kalt kvantitativ lettelse - en ekstrem og eksperimentell pengepolitikk som ingen vet bivirkningene av.
Og kanskje er det der vi skal for å redde oss selv fra den største økonomiske kollapsen noensinne. Det holder i hvert fall ikke å sende ut et "Memo from Norway": Kjære verden, vennligst ikke forstyrr økonomien.
Artikkelen er hentet fra siste utgave av Ukeavisen Ledelse.
Flere kommentarer her:
