Vallas virkelighet

Publisert: 17. oktober 2007 kl 10.46
Oppdatert: 23. mai 2016 kl 22.12

Det er ikke mye nytt Gerd-Liv Valla så langt har brakt til torgs om konflikten med Ingunn Yssen. Mye tyder på at hun har gjemt unna en del krutt til boken lanseres i neste uke. Det er knyttet til maktkampen rundt henne som LO-leder både før og etter Yssen-saken. Ledelsen i Ap slipper neppe unna tungt skyts fra Valla.

Carl I. Hagen har påstått at Jens Stoltenberg nærmeste var en drivende kraft som presset Valla ut som LO-leder. Det er interessant at Valla antyder at saken kunne fått et annet utfall dersom ledelsen i Ap hadde grepet inn.

Det er lite som tyder på at Ingunn Yssen har handlet på vegne av andre enn seg selv. Hun ville ta et oppgjør med Valla for egen del, og andres, og gi henne en kraftig nesestyver for henne lederstil. Da hun rykket ut i VG visste hun at det ville skade Valla. Hun ville bidra til å begrense hennes makt og sterke posisjon. Yssen så det som en oppgave noen måtte påta seg. Ledelsen i Ap har selvsagt vært informert om konflikten mellom de to. Det kan godt være at de har fått vite at Yssen vurderte å gå ut med kritikk av Valla i full offentlighet. Hun kan også ha fått en klar formening om at ledelsen i Ap ikke ville rykke ut med støtte til Valla og med kritikk av henne om hun gjorde det. Men derfra og å hevde at Yssen nærmest var et redskap for Jens Stoltenberg for å få fjernet Valla, er det er langt stykke. Det har Carl I. Hagen ingen kilder på. Gerd- Liv Valla har heller ikke kommet fram med opplysninger som tyder på at Ap-ledelsen har trukket i trådene for å få Yssen til å gå ut med saken slik hun gjorde.

Da saken ble offentlig, gjorde AP den til en personalsak. Mediene fikk "ingen kommentar" på de spørsmål som ble stilt. Den eneste som støttet Valla offentlig, var Trond Giske. Hvis Ap hadde ønsket at Gerd-Liv Valla skulle ha fortsatt som LO-leder, kunne de ha gått ut med støtte. Istedenfor å være taus, kunne Jens Stoltenberg trukket fra Vallas sterke sider som leder og gikk ros for det hun har bidratt med i Ap og LO. Men Valla ble latt alene i stikken.

Valla hadde ikke blitt presset til å gå av som LO-leder hvis ikke hennes motstandere hadde ønsket det.

LO har gitt oss et eksempel på hvordan arbeidskonflikter ikke skal løses. Svakhetene med Fougner-utvalgets arbeid er åpenbare. Tre skarpskodde jurister med premisser gitt av en psykolog og en psykiater, har konkludert med at Valla mobbet Yssen. Vi tviler på om retten ville ha dømt Valla for brudd på arbeidsmiljøloven. Det er for mange som kan gi et annet bilde av Vallas lederstil enn det som kommer fram i Fougner-rapporten. Vi mangler rettskraftige dommer knyttet til disse bestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Det er uenighet om en medarbeider subjektive opplevelser som ender opp i en sykemelding skal anses som bevis for at trakassering og mobbing har funnet sted. Fougner-utvalget har ikke undersøkt Vallas påstand om at Yssen ikke mestret jobben sin godt nok.

I vår fremsto Valla i mediene som en håpløs, brutal og ubrukelig leder. Det er hun ikke. Hun er en leder mer meget sterke og meget svake sider. Og i forhold til Ingunn Yssen har hun vist seg som en elendig konfliktløser. Ukeavisen Ledelse har vurdert lederstilen til nærmere 40 toppsjefer. Det er jevnt over er dårligst på er å løse konflikter. Flere av dem skaper konflikter.

Saken fortsetter under annonsen

Valla kan opptre konfliktskapende fordi hun kjemper så intenst for å vinne fram med det hun mener. Hun er en kriger som påfører andre sår i stridens hete. Men hun ser ikke hvordan man skal kunne være en sterk leder i LO uten å risikere konflikter og at andre mennesker blir såret.

En leder av Vallas type må være årvåken for ikke å kjøre for hardt. Alt tyder på at hun ikke har vært det i forhold til Ingunn Yssen. Det er fortsatt en gåte hvordan Valla kan ende i en bitter konflikt med en venninne som hun insistert på at skulle få jobben som leder for LOs internasjonale avdeling.

Valla fikk godt fram sin versjon på NRK 2 og TV2 i går. Hun vinner nok økt forståelse og sympati. Noen kommentatorer mener at Valla ikke har lært noe. Noe har hun nok lært, men hun fastholder sitt syn. Det må hun ha lov til. Hun mener Fougner-utvalget er et makkverk, at Ingun Yssen ikke klarte å gjøre jobben sin godt nok og at hennes motstandere i allianse med mediene presset henne ut av stillingen. Valla vil ikke bøye seg i ydmykhet. Hun er fortsatt i angrepsmanus. Neste uke fyrer hun løs igjen. Det handler om hennes ære. Hun vil bli oppfattet som en dyktig leder med svake sider.