Vallas doble budskap

Hvor vanskelig det er, aner vi i avgrunnen mellom retorikk og virkelighet. At hun påstår at LO fremdeles utgjør forskjellen på et godt og dårlig næringsliv her i landet, holder bare ikke. Når hun attpåtil skal redde den sprikende LO-giganten ved å gi mer til alle (eksportindustrien, lavlønte, kvinner, utdanningsgrupper), blir det håpløst. Hadde hun deltatt i OL, ville hun blitt mester i doble budskap.

Hensikten er naturligvis å redde LO, som nå har store rekrutteringsproblemer blant de ansatte i det private næringslivet.

Virkningene av en svekket LO-ledelse har vært åpenbare en stund. Medlemmenes bastante nei til forhandlingsresultatet i 2000 var like iøynefallende som konsekvensen av det har vært for konkurranseevnen; den er kraftig svekket. Nå innrømmer til og med LO-ledelsen, når de blir ørlite grann presset, at det kommer til å gå enda verre denne gangen, til tross for at den lave prisstigningen i år kommer til å gi et knalloppgjør selv med meget moderate tillegg (reallønnsveksten kan komme til å ende i nærheten av fire prosent, i tillegg til avgiftslettelser og skattekutt).

For første gang siden 1988 er det nå lagt opp til at offentlig ansatte skal ha langt mer enn gutta i eksportindustrien. Den stadig mektigere lederen for Kommuneforbundet, Jan Davidsen, hevder i dette nummeret at han har fått med seg hele LO på å kreve to prosentpoeng mer til sine 230 000 medlemmer.

Det er en maktdemonstrasjon fra mannen som fikk Valla valgt til ny LO-leder og det får oss til å spørre om hun er i Davidsen lomme.

Svaret er trolig ja. Får Davidsen det til slik han ønsker, har det skjedd en grunnleggende endring i LOs maktstruktur.

Men alt har en pris, også for Davidsen. For alt går heller ikke Kommuneforbundets vei. Han kommer ikke til å klare å stoppe utviklingen mot mer desentraliserte tariffoppgjør, der markedets logikk i større grad griper inn for å premiere grupper det er størst etterspørsel etter (det argumenter også LO-Stat for). Til tross for at LO-lederen stadig forsverger at dette ikke skal skje.

Denne sprikende og svekkede alliansen som LO nå er, kjemper fortsatt for uinnskrenket makt over andre. Den tar fremdeles mål av seg til å være landets ubestridte lønnspoliti. Ja, faktisk enda tøffere enn før. For det skal bli slutt på å favorisere grupper utenfor LO (lærere, leger, flygeledere) av ideologiske grunner: Å redde velferdsstaten, eller rettere sagt; det offentlige tjenestetilbudet.

Slik jeg forstår Jan Davidsen, er det indremedisinens lønnsoppgjør vi nå så vidt har begynt på. Ganske enkelt fordi LO har nok med seg selv. Så når de store og fete honnørordene gjentas og gjentas i månedene fremover, tenk på at det denne gangen er LOs egne som skal ha fete lønnstillegg - altså sosionomene og hjelpepleierne, ikke sykepleierne. Koste hva det koste vil.

Slik går det når LO har mistet grepet om sin egen lønnsmodell. Kanskje det er like greit å innse at den er i ferd med å spille fallitt? For vi risikerer å fortsette rekken med generøse oppgjør som i tillegg bygger inn enda dyrere problemer. Som må løses neste gang. Lærerne sist, lavlønte kommuneansatte nå og sykepleierne i neste runde?

Denne truende pengekarusellen er Norges største utfordring i dag, men forvent ikke at Gerd-Liv Valla og LO skal stoppe den.