Uten næringsvett
Valgkampen har vært en farse. Selvfølgelig. Mange ganske tamme debatter om hvordan vi skal bruke pengene vi tjener og pengene vi ikke tjener. Misforstå meg rett. Barnehageplasser, kontantstøtte og hvordan de eldre blir behandlet er selvsagt viktig. Og fortjener selvsagt en plass i ethvert partiprogram og i politiske debatter. Det samme gjelder spørsmål om hvordan vi skal forbedre skolen, pensjonsordninger og annet.
Problemet er ikke hva som diskuteres, men hva som så å si ikke diskuteres. Med Carl I. Hagen og Kristin Halvorsen i spissen overbyr man hverandre og garanterer villig vekk hvordan alt skal bli så mye bedre. Alt som koster penger. Av og til undres jeg: Har de to noensinne tenkt på hva vi skal leve av fremover? Har hun noensinne tenkt igjennom at uten en høy verdiskapning fra næringslivet har hun ikke penger til å betale for alt valgflesket som i stort tempo øses ut til velgerne?
Jeg tror ikke det. Jeg ser en regjering som ikke foretar seg stort i næringspolitikken og jeg ser en fremtidig regjering der Stoltenberg må slite med samarbeidspartnere som ikke er interessert i næringspolitikk. Hvordan skal man ellers tolke det faktum at næringspolitikk så å si ikke er blitt debattert i valgkampen?
Slik er situasjonen: Norsk industri har mistet fotfeste. Vi har mistet betydelig konkurransekraft og stadig flere produksjonsbedrifter legges ned. Dette ville for så vidt vært greit dersom man hadde satset tøft på å utvikle kunnskap på felter der Norge faktisk kan være konkurransedyktig. Men v≈i har ikke verdiskapning i fokus i dette landet. Dermed har vi ikke vært flinke nok til å bygge miljøer som skal sikre oss høy inntekt i fremtiden. Og det ser ikke ut til at dette bekymrer nevneverdig.
Nylig gikk forsker Eli Moen i rette med norske politikere. - Politikerne har inntatt en «rentenist-holdning». Vi tror vi kan leve av oppsparte midler. Dette blir rene galehuset, sa hun. Ikke særlig populært i valgkampen.
Jeg har en uggen følelse av at svært mange av våre rikspolitikere ikke skjønner, eller ikke vil skjønne, forskjellen på investering og forbruk. Og forskjellen på inntekt og formue. Det ser for eksempel ut til at Carl I. Hagen tror oljeinntektene er en inntekt på linje med andre inntekter. Slik er det selvsagt ikke. De såkalte oljeinntektene er en omfordeling av en arv vi har fått. Vi tar penger ut av banken (Nordsjøen), og bruker dem. Når vi er vant til å bruke mer enn vi tjener, slik vi gjør i dag, får vi et kjempeproblem når kontoen (Nordsjøen) er tom. Derfor: Invester penger i å bygge opp den kompetansen vi trenger for å sikre en god fremtid for norsk næringsliv. Betal norske ungdommer for å dra til Tyskland og utdanne seg til ingeniører. Lag en plan om hvilken kompetanse vi ønsker å ha i fremtiden, så blir det kanskje en slutt på at nordmenn drar til Australia i hopetall for å studere journalistikk, og dermed utdanne seg til arbeidsledighet.
Det ville vært næringspolitikk. Men slikt er tydeligvis for fjernt for politikerne våre å diskutere. Da er bruken av pengene tydeligvis mye mer interessant.
