Uante konsekvenser

KOMMENTAR: Denne uken ble to store oljeprosjekter på norsk sokkel avlyst inntil videre.

Den amerikanske oljekjempen ConocoPhillips kansellerte kontrakten om bygging av et rigghotell på Ekofiskfeltet.

StatoilHydro dropper oppgraderingen av produksjonsanlegget på Trollfeltet.

Årsaken er den lave oljeprisen.

Store ringvirkninger

Blant leverandørene som ConocoPhillips hadde inngått avtaler med er Aker Solutions og Bergen Group Rosenberg.

Men kanselleringen betyr også at flere prosjekter på Ekofisk vil bli utsatt, og flere leverandører blir rammet.

ConocoPhillips har en rekke prosjekter på Eldfisk II og Ekofisk Sør, samt kontrakter for havbunnsløsninger for til sammen rundt 50 milliarder kroner.

Kontrakter for 3,8 milliarder kroner faller bort som følge av StatoilHydros utsettelse av Troll-prosjektet.

At oljeselskapene er i trøbbel på grunn av oljeprisen, og at det går ut over de mange leverandørbedriftene, er åpenbart.

Vi begynner derimot å se andre effekter av oljeprisen som er adskillig mer overraskende - og vel så betenkelige.

Mer lønnsomt på tank

Det foregår i øyeblikket en intens jakt på tankskip blant oljemeglerne.

Supertankerne (Very Large Crude Carriers, VLCC) skal brukes til å lagre olje i.

Det pussige sammentreffet av fall i tankratene og fall i oljeprisen har gjort at det nå er mulig å tjene gode penger på å leie en supertanker, kjøpe olje på spotmarkedet til 40 dollar fatet og selge fremtidskontrakter på oljen (futures) for nærmere 50 dollar fatet.

Denne situasjonen oppstod i månedsskiftet november/desember i fjor, akkurat på det tidspunktet hvor oljeprisen falt under 50 dollar fatet.

Beregninger som oljeanalytiker Torbjørn Kjus i DnB NOR Markets har gjort viser at fortjenesten er 60 cent per fat, etter at kostnadene er trukket fra, for å lagre en VLCC med olje i en måned. Den månedlige fortjenesten ligger rundt 1,2 millioner dollar.

Men dette er et forsiktig anslag. Den virkelige fortjenesten er trolig høyere.

Dette kan være en mulig årsak til at oljeprisen holder seg på det samme lave nivået, og at forskjellen i pris på olje for umiddelbar levering (spotpris)og pris på levering lenger frem i tid (contago) er den største siden årtusenskiftet.

Når det gjelder hvilke aktører som står bak oljelagringen på skip nevnes oljeselskapene Royal Dutch Shell og BP.

Lund taper - Fredriksen tjener

I øyeblikket jakter John Fredriksens rederi Frontline på 10 nye supertankere som skal leies ut og hver fylles med 2 millioner fat olje.

Frontline har allerede leid ut 25 tankskip, og har fått forespørsel om 5 til 10 mer.

35 supertankere representerer 7 prosent av den globale VLCC-flåten. Den totale oljemengden tilsvarer fem dagers forbruk i Europa.

- Jeg har aldri før opplevd en etterspørsel etter lagingskapasitet i denne skala, sier skipsmegler Barry Rogaliano som har arbeidet i shippingbransjen i 20 år.

Tankratene som falt nesten 80 prosent i 2008, har steget nesten 150 prosent i løpet av de første månedene i 2009.

Og nye uventede effekter oppstår.

Kronekursen til værs?

Ifølge nyhetsbyrået Bloomberg er investorer i valutamarkedet begynt å hamstre norske kroner.

Meglerhuset Goldman Sachs spår at kursen på norske kroner vil styrkes med 14 prosent de neste seks månedene.

Argumentet er at de økonomiske stimuleringstiltakene i Kina vil øke etterspørselen etter råvarer, industrimetaller og olje.

Og hvem vil tjene på det?

Jo, Australia, Canada og Norge, mener valutaanalytikerne som for lengst har tatt i bruk fraktratene som pekepinn for hvilke valutaer de skal investere i.

En kraftig styrkelse av kronekursen vil på sikt være svært skadelig for norske eksportbedrifter som tar betalt i kroner.

Men det er tvilsomt at økningen i leie av tankskip til oljelagring er en langsiktig trend.

Nye trender

Denne uken inngikk Kina en avtale med Russland som innebærer at det hardt finanskriserammede Russland får låne 25 milliarder dollar, til gjengjeld skal Russland forsyne Kina med 15 millioner tonn olje årlig i en periode på 20 år.

Avtalen er historisk og varsler definitivt en ny trend; stadig flere land prøver å sikre sine energiforsyninger.

Vi kommer til å se flere tilsvarende avtaler mellom produserende og forbrukende land fremover.

Hvilke politiske og økonomiske konsekvenser det kan få er et av mange spørsmål som nå reiser seg.

Nytt oljesjokk på lur?

Det aller største spørsmålet i øyeblikket er selvsagt hva som skjer med oljeprisen?.

Ifølge Jens Martin Jensen i Frontline er den vanlige leietiden på oljetankerne fra tre til ni måneder. Det viser at investorene har et kortsiktig perspektiv.

Med andre ord; de tror oljeprisen vil stige.

Det er også en overvekt at lange opsjonskontrakter i markedet, som bekrefter forventningene om at prisen skal opp.

The United States Oil Fund, som er et børsnotert investeringsfond med stor innflytelse i markedet, har nettopp endret reglene for fornyelse av oljekontrakter. I stedet for å gjøre opp alle kontraktene på en fastsatt dato, tar fondet det nå oppgjør og reinvestering over fire dager.

Det betyr i praksis at fondet som sitter med 20 prosent av alle en-månedskontraktene i markedet regner med at oljeprisen snur opp.

Dessuten er det bare et tidsspørsmål før tankratene er blir så høye at det ikke lenger lønner seg å leie tankskip til oljelagring.

Prognosene for oljeprisutviklingen i 2009 spriker fra 20 dollar per fat til 200 dollar.

De fleste ekspertene er forøvrig enige om at utviklingen i oljeprisen er avhengig av om OPEC klarer å innfri sine løfter om produksjonskutt.

Det er et annet vesentlig spørsmål.

Uante konsekvenser

Det er betydelig motvilje innad i OPEC om å kutte i produksjonen, spesielt blant de mest oljeavhengige nasjonene som for eksempel Iran.

Det har også versert rykter i lang tid om at verdens største oljeprodusent, Saudi-Arabia, har mye mindre oljereserver enn de oppgir.

Uavhengige forskningsrapporter hevder det samme.

Hvis det er tilfelle kan oljeprisen skyte i været som en turboladet nyttårsrakett.

Samlet sett antyder dette to ting:

For det første at prismekanismen i oljemarkedet i stadig mindre grad styres av tilbud og etterspørsel og i stadig større grad av spekulativ handel med oljepapirer.

For det andre signaliserer det at oljeprisen trolig står foran et kjempehopp, og vi kan saktens lure på hva som vil utløse det.

Det kan virke som om "noen vet noe" aom ingen andre vet.

Hamstringen av olje betyr egentlig et av to; enten prøver spekulanter å gjøre noen kortsiktige kupp før oljeprisen begynner å stige igjen, eller så er det noen som hamstrer olje i påvente av at noe spesielt skal skje.

Artikkelen er hentet fra siste utgave av Ukeavisen Ledelde.