Tur-retur Columbus
Christofer Columbus skulle til India og oppdaget Amerika. Men hans feilslåtte reise over havet startet den første globaliseringen av verdensøkonomien. Nå er det Europas tur til å bli oppdaget.
Det er lenge siden havnen i Sevilla var verdens viktigste havn. Men langs bredden av elva Guadalquivir ligger fortsatt noen av de imponerende kontorene, lagerhusene og ankringsplassene fra landets gullalder på 1500- og 1600-tallet. På knirkete treskuter kom gull og sølv, krydder og planter inn fra de spanske koloniene i den nye verden.
I bygningen Archivo de Indias lå varebørsen der rikdommene fra den nye verden ble omsatt. Dokumentene i dette «India-arkivet» - egentlig et arkiv om Amerika - forteller om de spanske erobrernes grusomheter og deres rikdommer. Men conquistadorene og deres etterfølgere så snart at det var mer lønnsomt å handle enn å krige.
De nye oppdagelsene satte for alvor fart i den europeiske kapitalismen. Nye luksusvarer som sjokolade, sukker og bomull skapte nye markeder. Gull og sølv ga klingende mynt. Behovet for å finansiere de oversjøiske reisene skapte børser og banker. Borgerskapet entret historien og handelsmenn ble samfunnets mektigste klasse.
Den europeiske kapitalismen ble brakt verden rundt med de nye handelsfolkene. Det endret verden på godt og ondt. Etter 500 år har den utviklet seg og fått avleggere som amerikansk turbokapitalisme og japansk statskapitalisme. Men nå er det langsomt slutt på den vestlige dominansen. I 2005 var den samlede størrelsen på de såkalte utviklingsøkonomiene, som Kina, India, Brasil, Mexico og Russland, større enn de etablerte vestlige - om man måler økonomisk styrke i lokal kjøpekraft.
- Det betyr at den rike verden ikke lenger dominerer verdensøkonomien, slår det britiske tidsskriftet The Economist fast. Koloniene som Columbus og hans erobrende etterfølgere i Europa, USA og Japan skaffet seg er snart større og sterkere enn sine gamle koloniherrer.
Denne nye økonomiske verdensordenen vil få store konsekvenser - ikke minst for det gamle kontinentet Europa. Men conquistadorenes hjemland Spania er et av dem som har vært flinkest til å utnytte det til sin fordel.
I turiststrømmen rundt den imponerende katedralen i Sevilla, der Columbus ligger begravet, tilbyr gateselgere alt man ikke trenger. Mange av dem har indianske trekk og er fra Latin-Amerika. Men de kom ikke med Columbus. De kom med jetfly fra Argentina, Colombia eller Peru. For Spania er Europas største innvandringsland.
Over 600.000 innvandrere kom det i fjor. Men de vekker mindre oppsikt enn i mange andre europeiske land, fordi de snakker spansk og forstår mye av kulturen. Spania har lite av de språk- og religionsproblemer som kjennetegner innvandringsdebatten i Nord-Europa.
Innvandringen er blitt firedoblet de siste seks årene, og andelen immigranter i det spanske samfunnet nærmer seg ni prosent. Skjønt immigranter - mange av dem er allerede blitt spanske. I fjor ga myndighetene 700.000 illegale immigranter amnesti og spansk statsborgerskap.
De nye spanjolene tar jobber i den boomende byggebransjen, i den enorme turistnæringen, i de utallige gartneriene som forsyner EUs indre marked med grønnsaker og frukt - og som hushjelper og pleiere for de mange nordeuropeiske eldre som bosetter seg i den spanske vintersola.
Veksten i økonomien er nær fire prosent, nesten på linje med de boomende utviklingsøkonomiene utenfor Europa. Innvandringen har også i Spania skapt politisk debatt, men egentlig har landet intet valg. Med en fødselsrate på 1,35 barn per «senorita» ville Spania vært et døende land uten innvandring. Nå tror spanske forskere at landets befolkning kan vokse fra dagens 42 til over 50 millioner de neste 10-15 årene.
I EU-hovedstaden Brussel studeres utviklingen i Spania med stor interesse. Det tidligere fattighuset som på 60- og 70-tallet sendte sine gjestearbeidere til Tyskland, Belgia og Frankrike er i dag en magnet for folk fra hele Europa.
Spansk næringsliv slår seg opp i de gamle hjemmemarkedene i Latin-Amerika, men også i USA og Asia. Landet er i ferd med å gå forbi gamle økonomiske stormakter som Tyskland, Italia og Frankrike i kjøpekraft per innbygger.
Men hva gjør Spania og spanske produkter attraktivt? Er det den avslappede og inkluderende livsstilen? Er det varmen? Er det språket som åpner dører? Kanskje er det en avslappet åpenhet overfor verden som mangler i mer kontinentale land og som passer bedre i en globalisert verden.
Spanjolene har mye til felles med briter og nederlendere. De er handelsfolk som vet at de ikke er alene om sin kultur og sitt språk. Inntrykkene fra deres gamle kolonier og handelsposter har satt spor i mentaliteten. Og de har økonomisk og politisk sett vært nede for telling nok ganger til at de skjønner betydningen av å ha en åpen holdning til verden.
I mer kontinentale økonomier som Tyskland, Frankrike og Italia er det mer skepsis til globalisering. Det gjelder i spørsmålet om innvandring, åpninger av egne markeder og utenlandske oppkjøp av egne bedrifter.
Tyske og franske politikere kan spille sjokkerte og rystet når kinesiske, indiske og russiske investorer viser interesse for deres næringsliv. Slik det har skjedd da en russisk statsbank begynte å investere litt for mye i fly- og rustningskonsernet EADS. Eller når indiske stålkonsern som Tata er på oppkjøptstur i Europas gamle industriregioner. Eller kinesiske elektronikkonsern kjøper opp gamle tyske merkenavn til sine billige TV-er.
Men egentlig er verden på vei tilbake til det normale. Den britiske økonomiske historikeren Angus Maddison har i flere bøker vist at den vestlige økonomiske dominansen i verden snarere er unntaket enn regelen i historien.
I boken «Verdensøkonomien - et tusenårsperspektiv» kartlegger han verdensøkonomien de siste 2000 år. Kun i perioden fra den industrielle revolusjon på begynnelsen av 1800-tallet til oppløsningene av kolonirikene rundt 1950 hadde det såkalte Vesten en klar dominans i verdensøkonomien. I de andre århundrene har Kina og India i kraft av sitt folketall vært de største aktørene.
Nå er bildet igjen i ferd med å snu. Kina, India, Latin-Amerika og Russland er igjen blant verdens viktige markeder. Det neste tiåret vil en milliard mennesker i denne delen av verden bli rike nok til å bruke penger på annet enn bare det mest nødvendige som mat, hus og klær, ifølge The Economist.
Skal man nå disse nye konsumentene med sine produkter, kan man ikke drømme om gammel nasjonal storhet, men må finne ut hvordan disse fremmede vil kjøpe akkurat din laks, din bil eller din programvare i et hav av produkter.
Europa trenger innvandrere fra hele verden for å skape vekst, forstå andre kulturer og få nye impulser. Men da må også innvandrerne få sjanser og bli behandlet som likemenn og ikke som potensielle problemer. I Norge er dekkselgeren Tommy Sharif blitt selve eksemplet på en vellykket innvandrer. Det trengs flere slike.
Selv Christofer Columbus var ikke spansk. Han var født i den italienske byen Genova, og reiste Europa rundt med sin forretningsplan for å finne India. Overalt fikk han nei, men den spanske kongen og dronningen ble med på prosjektet. Han tok feil, men investorene fikk likevel fett igjen for prosjektet. Det kan lønne seg å høre på en innvandrer.
Det er lenge siden havnen i Sevilla var verdens viktigste havn. Men langs bredden av elva Guadalquivir ligger fortsatt noen av de imponerende kontorene, lagerhusene og ankringsplassene fra landets gullalder på 1500- og 1600-tallet. På knirkete treskuter kom gull og sølv, krydder og planter inn fra de spanske koloniene i den nye verden.
I bygningen Archivo de Indias lå varebørsen der rikdommene fra den nye verden ble omsatt. Dokumentene i dette «India-arkivet» - egentlig et arkiv om Amerika - forteller om de spanske erobrernes grusomheter og deres rikdommer. Men conquistadorene og deres etterfølgere så snart at det var mer lønnsomt å handle enn å krige.
Saken fortsetter under annonsen
De nye oppdagelsene satte for alvor fart i den europeiske kapitalismen. Nye luksusvarer som sjokolade, sukker og bomull skapte nye markeder. Gull og sølv ga klingende mynt. Behovet for å finansiere de oversjøiske reisene skapte børser og banker. Borgerskapet entret historien og handelsmenn ble samfunnets mektigste klasse.
Den europeiske kapitalismen ble brakt verden rundt med de nye handelsfolkene. Det endret verden på godt og ondt. Etter 500 år har den utviklet seg og fått avleggere som amerikansk turbokapitalisme og japansk statskapitalisme. Men nå er det langsomt slutt på den vestlige dominansen. I 2005 var den samlede størrelsen på de såkalte utviklingsøkonomiene, som Kina, India, Brasil, Mexico og Russland, større enn de etablerte vestlige - om man måler økonomisk styrke i lokal kjøpekraft.
Saken fortsetter under annonsen
- Det betyr at den rike verden ikke lenger dominerer verdensøkonomien, slår det britiske tidsskriftet The Economist fast. Koloniene som Columbus og hans erobrende etterfølgere i Europa, USA og Japan skaffet seg er snart større og sterkere enn sine gamle koloniherrer.
Denne nye økonomiske verdensordenen vil få store konsekvenser - ikke minst for det gamle kontinentet Europa. Men conquistadorenes hjemland Spania er et av dem som har vært flinkest til å utnytte det til sin fordel.
Saken fortsetter under annonsen
Over 600.000 innvandrere kom det i fjor. Men de vekker mindre oppsikt enn i mange andre europeiske land, fordi de snakker spansk og forstår mye av kulturen. Spania har lite av de språk- og religionsproblemer som kjennetegner innvandringsdebatten i Nord-Europa.
Innvandringen er blitt firedoblet de siste seks årene, og andelen immigranter i det spanske samfunnet nærmer seg ni prosent. Skjønt immigranter - mange av dem er allerede blitt spanske. I fjor ga myndighetene 700.000 illegale immigranter amnesti og spansk statsborgerskap.
Saken fortsetter under annonsen
De nye spanjolene tar jobber i den boomende byggebransjen, i den enorme turistnæringen, i de utallige gartneriene som forsyner EUs indre marked med grønnsaker og frukt - og som hushjelper og pleiere for de mange nordeuropeiske eldre som bosetter seg i den spanske vintersola.
Veksten i økonomien er nær fire prosent, nesten på linje med de boomende utviklingsøkonomiene utenfor Europa. Innvandringen har også i Spania skapt politisk debatt, men egentlig har landet intet valg. Med en fødselsrate på 1,35 barn per «senorita» ville Spania vært et døende land uten innvandring. Nå tror spanske forskere at landets befolkning kan vokse fra dagens 42 til over 50 millioner de neste 10-15 årene.
Saken fortsetter under annonsen
I EU-hovedstaden Brussel studeres utviklingen i Spania med stor interesse. Det tidligere fattighuset som på 60- og 70-tallet sendte sine gjestearbeidere til Tyskland, Belgia og Frankrike er i dag en magnet for folk fra hele Europa.
Spansk næringsliv slår seg opp i de gamle hjemmemarkedene i Latin-Amerika, men også i USA og Asia. Landet er i ferd med å gå forbi gamle økonomiske stormakter som Tyskland, Italia og Frankrike i kjøpekraft per innbygger.
Men hva gjør Spania og spanske produkter attraktivt? Er det den avslappede og inkluderende livsstilen? Er det varmen? Er det språket som åpner dører? Kanskje er det en avslappet åpenhet overfor verden som mangler i mer kontinentale land og som passer bedre i en globalisert verden.
Spanjolene har mye til felles med briter og nederlendere. De er handelsfolk som vet at de ikke er alene om sin kultur og sitt språk. Inntrykkene fra deres gamle kolonier og handelsposter har satt spor i mentaliteten. Og de har økonomisk og politisk sett vært nede for telling nok ganger til at de skjønner betydningen av å ha en åpen holdning til verden.
I mer kontinentale økonomier som Tyskland, Frankrike og Italia er det mer skepsis til globalisering. Det gjelder i spørsmålet om innvandring, åpninger av egne markeder og utenlandske oppkjøp av egne bedrifter.
Tyske og franske politikere kan spille sjokkerte og rystet når kinesiske, indiske og russiske investorer viser interesse for deres næringsliv. Slik det har skjedd da en russisk statsbank begynte å investere litt for mye i fly- og rustningskonsernet EADS. Eller når indiske stålkonsern som Tata er på oppkjøptstur i Europas gamle industriregioner. Eller kinesiske elektronikkonsern kjøper opp gamle tyske merkenavn til sine billige TV-er.
Men egentlig er verden på vei tilbake til det normale. Den britiske økonomiske historikeren Angus Maddison har i flere bøker vist at den vestlige økonomiske dominansen i verden snarere er unntaket enn regelen i historien.
I boken «Verdensøkonomien - et tusenårsperspektiv» kartlegger han verdensøkonomien de siste 2000 år. Kun i perioden fra den industrielle revolusjon på begynnelsen av 1800-tallet til oppløsningene av kolonirikene rundt 1950 hadde det såkalte Vesten en klar dominans i verdensøkonomien. I de andre århundrene har Kina og India i kraft av sitt folketall vært de største aktørene.
Nå er bildet igjen i ferd med å snu. Kina, India, Latin-Amerika og Russland er igjen blant verdens viktige markeder. Det neste tiåret vil en milliard mennesker i denne delen av verden bli rike nok til å bruke penger på annet enn bare det mest nødvendige som mat, hus og klær, ifølge The Economist.
Skal man nå disse nye konsumentene med sine produkter, kan man ikke drømme om gammel nasjonal storhet, men må finne ut hvordan disse fremmede vil kjøpe akkurat din laks, din bil eller din programvare i et hav av produkter.
Europa trenger innvandrere fra hele verden for å skape vekst, forstå andre kulturer og få nye impulser. Men da må også innvandrerne få sjanser og bli behandlet som likemenn og ikke som potensielle problemer. I Norge er dekkselgeren Tommy Sharif blitt selve eksemplet på en vellykket innvandrer. Det trengs flere slike.
Selv Christofer Columbus var ikke spansk. Han var født i den italienske byen Genova, og reiste Europa rundt med sin forretningsplan for å finne India. Overalt fikk han nei, men den spanske kongen og dronningen ble med på prosjektet. Han tok feil, men investorene fikk likevel fett igjen for prosjektet. Det kan lønne seg å høre på en innvandrer.
