Tragisk seier
KOMMENTAR: Bankkunder jubler, advokater gnir seg i hendene og finansministeren mener forbrukerbeskyttelsen er styrket etter at Bankklagenemda kom med en interessant prinsippavgjørelse denne uken.
Ivar Petter Røeggen investerte for åtte år siden 500 000 kroner i to av DnB NORs spareprodukter, såkalte aksjeindeksobligasjoner.
En aksjeindeksobligasjon består av en obligasjonsdel og en opsjonsdel. Obligasjonsdelen skal sikre at investoren får tilbake et minimumsbeløp ved forfall. Opsjonsdelen gjør at man også kan få med seg den prosentvise avkastningen i aksjemarkedet.
Disse, og andre sammensatte produkter, er markedsført og solgt av en rekke banker og finansforetak som "garanterte spareprodukter", som regel med full lånefinansiering.
Ved aksjeindeksobligasjonenes utløp i 2006 hadde Røeggen tapte 266 000 kroner på investeringen som ifølge DnB NOR skulle være risikofri.
Han klaget til Bankklagenemnda fordi han følte seg lurt. Tirsdag fikk han medhold i sin sak. Nemda oppfordrer DnB NOR til å kompensere for Røeggens tap.
Saken har stor prinsipiell betydning ettersom cirka 150 000 nordmenn har kjøpt denne typen verdipapirene og tapt anslagsvis 10 milliarder kroner.
Nå forberedes massesøksmål mot finansinstitusjonene som har solgt sammensatte spareprodukter. Advokat Jens I. Kobro i advokatfirmaet Ræder har fått 800 nye kunder i løpet av de siste dagene, og det blir trolig flere.
Jeg har stor sympati for småsparerne som har latt seg lokke av de dyktige selgerne, men jeg frykter også konsekvensene dersom domstolen støtter kravene deres.
Massekonkurs?
Om storbankene DnB NOR, Nordea eller Handelsbanken blir dømt til å betale en milliard eller to i erstatning vil det neppe få dramatiske konsekvenser.
Men om for eksempel Sparebanken Hedemark, Sparebanken Pluss på Sørlandet, eller mindre finansforetak som Acta og Pareto blir bombardert med erstatningskrav kan det utvikle seg til en ny krisesituasjon med et konkursras i finansnæringen som den ytterste konsekvens.
For en liten sparebank kan et par millioner bety forskjellen mellom liv og død.
Antall konkurser i finanssektoren økte med 100 prosent fra desember 2007 til desember 2008.
Det er trolig bare begynnelsen. Når en økonomisk boble brister, følger som regel en bølge av konkurser. Ikke på grunn av erstatningskrav fra småsparere, men fordi aktiviteten generelt faller.
- Både norsk økonomi og verdensøkonomien er i fritt fall. Vedvarer dette, er det åpenbart bare et spørsmål om tid før alt av banker er insolvente, skriver meglerhuset Orion Securities i en analyse.
En solid bunke med erstatningskrav kan bli det som utløser et konkursskred i den norske banknæringen.
Og hva skjer da med folks oppsparinger i aksjer, obligasjoner eller andre verdipapirer?
Kunden taper alltid
Terra-saken viser hva som skjer i slike situasjoner; kundenes krav om erstatning er større enn meglerhusets tilgjengelige kapital, foretaket slår seg konkurs, pengene brukes til å betale ut aksjonærene og avvikle selskapet.
Kundene får ikke en øre.
Vi har riktignok noe som heter Verdipapirforetakenes Sikringsfond som er opprettet, finansiert og drevet av finansnæringen i Norge.
Fondet garanterer for privatpersoners investeringer som er foretatt via medlemsforetakene dersom et selskap må innføre tvangsakkord, slås konkurs eller settes under offentlig administrasjon og ikke har evne til å betale tilbake penger eller levere tilbake verdipapirer som oppbevares, administreres eller forvaltes.
Det maksimale garantibeløpet er på 200 000 kroner per kunde, per foretak.
Ved årsskiftet eide 347 280 privatpersoner i Norge 3,8 prosent av verdiene på Oslo Børs. Det blir i gjennomsnitt en investering på 110 000 kroner per snute.
Sikringsfondet skal ha en ansvarlig kapital på 50 millioner kroner. Det vil si at hvis fire, fem hundre av de 347 280 private investorene på Oslo Børs krever erstatning fra Verdipapirforetakenes Sikringsfond er fondet raka fant.
Men det heller ikke så lett å få penger ut av dette garantifondet.
I Terra-saken er alle søknader om erstatning fra enkeltpersoner avslått med begrunnelse om at det finansielle instrumentet de har kjøpt av Terra Securities er utstedt av Terra selv, og garantiordningen gjelder ikke for verdipapirer som Sikringsfondets medlemmer selv utsteder.
Flere har anket avslaget til Kredittilsynet.
Kan forsterke krisen
Dette styrker ikke akkurat tilliten til markedet blant private norske investorer.
I USA garanterer Securities Investor Protection Corporation (SIPC) for investeringer inntil 500 000 dollar - 3,5 millioner kroner.
SIPC har mottatt over 8000 krav om erstatning etter den såkalte Madoff-skandalen som har ført til politianmeldelse, konkurs, og kostet investorer over hele verden om lag 50 milliarder dollar.
Det amerikanske garantifondet, som er opprettet av Kongressen, har bare 3 milliarder dollar til disposisjon, og ingen statlig forsikringsordning.
Blant aktørene i det internasjonale markedet spekuleres det nå i om SIPC er i ferd med å gå konkurs.
Det kan utløse nye panikkreaksjoner i markedet.
Skulle det norske sikringsfondet gå tom for penger, må medlemmene dekke resten.
Det vil si at hvis mindre banker og meglerhus går konkurs og får store erstatningskrav fra kunder, er det de større institusjonene som må ta regningen.
En samlet banknæringen, med DnB NOR i spissen, nekter å godta vurderingen til Bankklagenemda.
Handelsbanken, som er den største tilrettelegger av strukturerte produkter i Norden, sier til bladet Dine Penger at rekkevidden av avgjørelsen i Bankklagenemda er "uklar".
Tragisk trygghet
Garantifondene, både i USA, Norge og andre steder, har ett felles problem:
De er laget for "normale" markedsforhold.
De tar ikke høyde for kriser og systemsvikt av den typen vi opplever nå hvor konkurser, tap og skandaler ofte hoper seg opp samtidig.
Det økonomiske systemet er konstruert for å gi oss stabilitet.
Men det har bare over en lang periode gitt oss er en illusjon av stabilitet og sikkerhet, for så å gi oss enorm turbulens og en nærmest ukontrollerbar nedgangstid når noe går galt eller det skjer noe uforutsett.
Det tragiske er at dersom norske småsparere og private investorer vinner frem med sine krav, vil det trolig utløse enda mer kaos og usikkerhet i finansnæringen.
Det er ingen tjent med akkurat nå.
