To gode feer?

Petter Stordalen og Øystein Stray Spetalen sto frem som Opticoms redningsmenn da de forsøkte å raide selskapet. Robert Keith og Thomas Fussel ble fremstilt som rene sjarlataner.

Det er de to som angivelig prøvde å redde Union i Skien, mot de to «tvilsomme» engelske herrene, som svært få liker. Det har vært mange artikler i finanspressen der man kan få et inntrykk av at Stordalen og Spetalen var langt på vei til å raide Opticom av ideologiske grunner. De er visst finansNorges to gode feer for tiden. Forstå det den som kan. Og de nevnte engelskmenn har stort sett blitt latterliggjort som to karer som kun er ute etter å tuske til seg penger fra Opticom-kassen, uten tanke for verken Opticom eller Fast, som Opticom eier en god del av.

Det er forunderlig at herrene Stordalen og Spetalen nærmest får fremstå som to gode feer oppi det hele. Sannheten er at de to kjøpte seg inn i Opticom i november i fjor i forbindelse med at Credit Suisse First Boston tvangssolgte over to millioner aksjer som tilhørte Keith og Fussel. Da så Stordalen og Spetalen en genial mulighet for en kjapp gevinst. Sammen med Orkla plukket de opp aksjene. Tanken var å raide hele Opticom. Grunnen var at Opticom hadde betydelige eiendeler i Fast, og at den billigste måten å få tak i Fast-aksjene faktisk var å kjøpe Opticom. En ren, kortsiktig finansiell transaksjon med andre ord.

Ikke noe galt i det. Spetalen og Stordalen har store inntekter på å utnytte slike feilprisinger i aksjemarkedet. Men det er ikke lett å skjønne hvorfor en slik handling skal gi heltestatus, mens Keith og Fussel fremstilles som antihelter.

La oss ikke glemme at de to engelskmennene har vært svært så langsiktige eiere for en av Norges største næringslivssuksesser de siste årene, nemlig Fast. I motsetning til Spetalen, Stordalen og vennene deres har faktisk Keith og Fussel stått last og brast med Fast i årevis. Også da selskapet ikke tjente penger og verden så vond ut.

Da er det forståelig at Fast-sjef John M. Lervik ikke ville samarbeide med to svært kortsiktige raidere, som kun hadde ett mål: Å skaffe seg litt mer penger. Fort. Det er faktisk viktig for en bedrift å ha stabile eiere som tenker på bedriften og ikke bare på seg selv. Derfor har nok Fussel og Keith vært å foretrekke. Fast-sjefen måtte velge mellom Fussel og Keith på den ene siden og Spetalen og Stordalen på den andre. Onde tunger vil kanskje kalle det et valg mellom pest og kolera. Men jeg skjønner valget. I slike raid er en mann som Spetalen langsiktig som en døgnflue. Det passer dårlig for et selskap som trenger stabilitet for å vokse videre.

Betyr det at finansielle investorer som Spetalen ikke har noen funksjon i samfunnet over hodet? Tja. Satt jeg og ledet et børsnotert selskap ville jeg vært svært påpasselig med å gi markedet en best mulig informasjon om bedriften, slik at muligheten for feilprising ble mindre. For paradoksalt nok er det jo typer som Spetalen og Stordalen som tvinger frem bedre informasjon fra bedriftene til aksjemarkedet. Men er det riktig av pressen å fremstille de to som gode feer? Tja. De har en slags funksjon. Som alle oss andre. Men spesielt gode er de vel ikke.