Tilliten undergraves

Et ord er et ord, og en mann er en mann, het i gamle dager. Finansminister Per-Kristian Foss er ikke mann til å leve opp til dette idealet. Han har skrytt for det ganske folk hvor bra det nye skattesystemet hans er, og ikke minst at bedriftsledere bør være glad for det. Best av alt skal aksjemodellen være fordi den fritar skatt på aksjeutbytte og -gevinst så lenge den som får inntekten er et aksjeselskap.

I forrige utgave av Økonomisk Rapport avdekket vi ved hjelp av skatteeksperter at mye i modellen er negativt for viktige deler av næringslivet. Minussidene ved skatteforslaget er så store at mange i næringslivet uttaler at de heller vi ha den forhatte delingsmodellen, som de har brukt mange år på å tilpasse seg. De verste utslagene er at investorer diskrimineres ut fra hvordan de har organisert seg, småbedrifter rammes hardt og en rekke bedrifter er lurt inn i en skattefelle.

Det er ikke første gang Høyres finansminister erter på seg næringslivet gjennom sine skatteforslag. I 2002 kalte Bilbransjeforbundet Foss’ nye skattepåfunn for «en trøkk i trynet» fordi finansministeren ville sette opp firmabilbeskatningen formidabelt. I 2003 siden raste bilbransjen, Selgerforbundet og Skattebetalerforeningen på nytt. Et knippe næringsorganisasjoner klaget Skattedirektoratet inn for Sivilombudsmannen fordi de mente at firmabilbeskatningen var ulovlig høy. Årsaken var at skatten skal reflektere skatteyters fordel ved å ha bil, men myndighetene opererte med fiktivt høye kostnader, slik at skatten ble for høy. Enden på visa var at Sivilombudsmannen ba Skattedirektoratet foreta en gjennomgang av måten de fastsetter bilskatten på. Nå er ikke Foss skattedirektør, men han er sjefen hans.

Det er ikke gitt at pressgrupper skal få medhold når de klager på for høy skatt, men det er et problem at Foss har vist seg å være en uberegnelig finansminister. Han har bevist at han lar vilkårlighetene ramme høy og lav. Tilfeldige personer og bedrifter er ofre for at han skal få et system han liker (og som antakelig i hovedtrekk er bra). Det merkelige er at de mange negative sidene ved skattesystemet er unødvendige. Det er uforståelig at Foss vil stikke kjepper i hjulene for mange i næringslivet på en slik ufølsom måte. Uforutsigbarhet er gift i det økonomiske system. Hvis ikke bedriftslederne stoler på at rammebetingelsene er forutsigbare, investerer de ikke. I dagens artikkel om Forventningsindikatoren lenger ut i bladet slås det fast at norske bedrifter investerer for lite. Vi skal ikke gi Foss all skyld for det, men vi har begynt å lure på mannen. Han må passe seg så han ikke får et rykte som en finansminister som farer med løst prat. Han har sikkert selv advart tusen ganger mot å føre en politikk som gjør at bedriftsledere aldri kan stole på at rammebetingelsene vil holde seg. Nå gjør han de samme feilene selv.

De siste skattereglene skal ha tilbakevirkende kraft til 26. mars med det resultat at mange bedrifter blir lurt opp i en skattefelle fordi de har trodd at de bestemmelser som sto skrevet i Norges Lover faktisk gjaldt når de gjorde sine disposisjoner. Mange realiserer tap og gevinst ut fra en plan. De som har vært uheldig og tatt tapene før den magiske datoen og gevinstene etter får ikke fradrag for tapene, mens de må skatte for gevinsten. Et ord er ikke et ord for Foss, selv om det står skrevet i loven.

Foss får hjelp av sin regjeringskollega, Odd Einar Dørum, til å overbevise oss om at vi ikke kan stole på at regjeringen ikke snur de forutsetninger vi handler under mot oss og gjør dem til økonomiske feller. Bønder og byborgere som levde med den fornuftige innstilling at det gjaldt å holde på den eiendommen man hadde, blir nå frarøvet eiendommen fordi de en gang i tiden valgte å leie den ut fremfor å selge.