Sunn panikk
Panikk er sunt. Det er denne voldsomme frykten som får oss til å stoppe opp av og til. Tenke oss godt om og prøve å styre unna situasjoner som gir oss panikk senere i livet.
Grådighet er sunt av og til. Selv om du og jeg ikke ønsker å fremstå som grådige, så er grådigheten en svært viktig drivkraft i økonomien. Det er grådigheten som fører til at penger finner veien inn i høyrisikosonen. Og det er nettopp i denne sonen at verdier gjerne skapes. Og tapes.
Dårlig hukommelse er et sært fenomen. Men det er faktisk slik at kapitalmarkedet husker svært dårlig. Det betyr at de samme feilene har en lei tendens til å gjenta seg.
Kombinasjonen av grådighet og dårlig hukommelse er interessant. Denne kombinasjonen gjorde det mulig for Oslo Børs å stige nærmest uavbrutt fra under 100 poeng til over 400. Aksjemarkedet gikk fra å være svært lavt priset til å bli rekordhøyt priset. I Økonomisk Rapport som kom ut 4. mai var oppslaget at Oslo Børs var en tikkende bombe. Prisen på selskapene på børsen var voldsomme 2,65 ganger høyere enn de bokførte verdiene. Det har aldri skjedd før. Men hver eneste gang dette forholdstallet har vært i nærheten av slike nivåer, så har markedet siden falt kraftig tilbake. Historien gjentar seg.
Derfor er det vanskelig å være sjokkert over et vesentlig og panikkartet fall på børsen (20 prosent på en uke). Det er også vanskelig å bli sjokkert over at børsen plutselig en dag stiger med over syv prosent, slik den gjorde tirsdag 23. mai. I avisene ble oppgangen feiret som om optimismen var tilbake. Det som egentlig skjedde var jo at børsene steg i panikk. En lang rekke investorer brukte det blodige børsfallet til å selge seg short. Det betyr at de tok posisjoner der man tjener penger på at markedet faller. Når markedet så snur opp, må alle shortselgerne dekke inn posisjonene sine. De må løpe og kjøpe aksjer for å unngå for store tap. Derfor er det ikke et sunnhetstegn med et marked som stiger syv prosent på en dag. Det er et tegn på et marked der risikoen har økt kraftig i det siste. Når markedet faller fem prosent en dag, stiger syv prosent dagen etter for så å falle fem prosent igjen, betyr det bare at svingningene er enorme. Eller sagt på en annen måte: Risikoen er skyhøy.
Dette er et resultat av investorer som har blitt fartsblinde på vei opp. Og det er helt klart positivt for aksjemarkedet å få denne kraftige korreksjonen. Alternativet er mye verre: Å se Oslo Børs stige til over 500 poeng uten stopp. Slik skapes det bobler i økonomien. Slike bobler fører i sin tur til at kapitalen kanaliseres til de bransjene som er mest overpriset og lammer derfor i sin tur realøkonomien.
La oss derfor håpe at vi ser slike korreksjoner komme en gang iblant. Det øker frykten og demper dermed grådigheten litt. I perioder. Slik fører nedturene til at kapitalen antakelig finner veien til de investeringene som faktisk gir best avkastning. Og ikke til bobleselskaper i en bobleøkonomi.
Grådighet er sunt av og til. Selv om du og jeg ikke ønsker å fremstå som grådige, så er grådigheten en svært viktig drivkraft i økonomien. Det er grådigheten som fører til at penger finner veien inn i høyrisikosonen. Og det er nettopp i denne sonen at verdier gjerne skapes. Og tapes.
Dårlig hukommelse er et sært fenomen. Men det er faktisk slik at kapitalmarkedet husker svært dårlig. Det betyr at de samme feilene har en lei tendens til å gjenta seg.
Saken fortsetter under annonsen
Kombinasjonen av grådighet og dårlig hukommelse er interessant. Denne kombinasjonen gjorde det mulig for Oslo Børs å stige nærmest uavbrutt fra under 100 poeng til over 400. Aksjemarkedet gikk fra å være svært lavt priset til å bli rekordhøyt priset. I Økonomisk Rapport som kom ut 4. mai var oppslaget at Oslo Børs var en tikkende bombe. Prisen på selskapene på børsen var voldsomme 2,65 ganger høyere enn de bokførte verdiene. Det har aldri skjedd før. Men hver eneste gang dette forholdstallet har vært i nærheten av slike nivåer, så har markedet siden falt kraftig tilbake. Historien gjentar seg.
Derfor er det vanskelig å være sjokkert over et vesentlig og panikkartet fall på børsen (20 prosent på en uke). Det er også vanskelig å bli sjokkert over at børsen plutselig en dag stiger med over syv prosent, slik den gjorde tirsdag 23. mai. I avisene ble oppgangen feiret som om optimismen var tilbake. Det som egentlig skjedde var jo at børsene steg i panikk. En lang rekke investorer brukte det blodige børsfallet til å selge seg short. Det betyr at de tok posisjoner der man tjener penger på at markedet faller. Når markedet så snur opp, må alle shortselgerne dekke inn posisjonene sine. De må løpe og kjøpe aksjer for å unngå for store tap. Derfor er det ikke et sunnhetstegn med et marked som stiger syv prosent på en dag. Det er et tegn på et marked der risikoen har økt kraftig i det siste. Når markedet faller fem prosent en dag, stiger syv prosent dagen etter for så å falle fem prosent igjen, betyr det bare at svingningene er enorme. Eller sagt på en annen måte: Risikoen er skyhøy.
Saken fortsetter under annonsen
Dette er et resultat av investorer som har blitt fartsblinde på vei opp. Og det er helt klart positivt for aksjemarkedet å få denne kraftige korreksjonen. Alternativet er mye verre: Å se Oslo Børs stige til over 500 poeng uten stopp. Slik skapes det bobler i økonomien. Slike bobler fører i sin tur til at kapitalen kanaliseres til de bransjene som er mest overpriset og lammer derfor i sin tur realøkonomien.
La oss derfor håpe at vi ser slike korreksjoner komme en gang iblant. Det øker frykten og demper dermed grådigheten litt. I perioder. Slik fører nedturene til at kapitalen antakelig finner veien til de investeringene som faktisk gir best avkastning. Og ikke til bobleselskaper i en bobleøkonomi.
