Sundes merkelige logikk
- Denne saken dreier seg om penger, ikke forretningsmoral, tordnet han i Dagens Næringsliv fordi småaksjonærene har klaget sin nød.
Ja, monn det. Men hvem som styres av hva er jo et åpent spørsmål. For Sunde burde jo se at han sitter på minst to sider av bordet her. Han er hovedeier i et selskap og eneeier i et annet selskap som han ønsker å selge. Derfor blir det patetisk når Sunde tar på seg offerrollen. For hva klarte han ikke å lire av seg i intervjuet med DN:
- Med pressens hjelp har minoritetsaksjonærene rettet søkelyset mot meg for brudd på retningslinjene for Corporate Governance. Jeg har bare vært selger. Hvis noen har brutt retningslinjene, er det styret og administrasjonen i Gresvig. Og det er ikke tilfelle i denne saken, slik jeg ser det, sa Sunde.
Ja, se det. Sunde er jo offensiv, det skal han ha for. Men særlig gjennomtenkt er han ikke. For vi som bare sitter på sidelinjen og ser på, er det ikke lett å la være å trekke på smilebåndet av sånne uttalelser. For hvis Sunde er så voldsomt opptatt av moral og etikk, burde han ikke gått frem slik han har gjort.
Hvis det var så maktpåliggende å slå sammen Voice og Gresvig, hvorfor da kjøpe seg opp i Gresvig og trumfe igjennom et tilbud?
Hvorfor i all verden la ikke heller Voice inn et bud på hele Gresvig?
Så kunne småaksjonærene i Gresvig vurdert tilbudet og takket ja eller nei, alt ettersom hvilken pris Voice var villig til å betale.
Da hadde Sunde unngått å bli mistenkeliggjort for å la minoritetsaksjonærene betale en overpris for et selskap minoritetseierne i Gresvig ikke ville kjøpe. Når Sunde valgte å gå den motsatte veien, er det ikke det spor rart at småaksjonærene i Gresvig reagerer. Og Sundes spark mot de andre aksjonærene traff klokkerent i Sundes egen legg.
Og uansett: Enden på visen ble at Sunde måtte kjøpe ut småaksjonærene. Til en høyere pris enn han likte.
Fingrene unna!
Vi er for tiden vitne til noe som minner fælt om et lite aksjekrakk. Oslo Børs har gjentatte ganger de siste ukene falt fire-fem prosent på en dag for så å stige to-tre prosent dagen etter. De brå bevegelsene er verdens beste tegn på at man skal være svært forsiktig i aksjemarkedet. De voldsomme svingningene betyr en risiko som har økt betydelig. Det er mange år siden aksjemarkedet har hatt så høy risiko som nå.
Kombinerer vi dette med at markedet fremdeles er høyt priset i forhold til verdien i selskapene, er det helt klart klokt å være forsiktig. Det er mulig at dette markedet skal opp igjen, og det er definitivt mulig at vi har en videre nedtur i vente. Selv ville jeg ikke kjøpt aksjer før svingningene eller risikoen avtar betraktelig. Akkurat nå skjønner ingen aksjemarkedet. Og det man ikke skjønner skal man ikke kjøpe.
Ja, monn det. Men hvem som styres av hva er jo et åpent spørsmål. For Sunde burde jo se at han sitter på minst to sider av bordet her. Han er hovedeier i et selskap og eneeier i et annet selskap som han ønsker å selge. Derfor blir det patetisk når Sunde tar på seg offerrollen. For hva klarte han ikke å lire av seg i intervjuet med DN:
- Med pressens hjelp har minoritetsaksjonærene rettet søkelyset mot meg for brudd på retningslinjene for Corporate Governance. Jeg har bare vært selger. Hvis noen har brutt retningslinjene, er det styret og administrasjonen i Gresvig. Og det er ikke tilfelle i denne saken, slik jeg ser det, sa Sunde.
Saken fortsetter under annonsen
Ja, se det. Sunde er jo offensiv, det skal han ha for. Men særlig gjennomtenkt er han ikke. For vi som bare sitter på sidelinjen og ser på, er det ikke lett å la være å trekke på smilebåndet av sånne uttalelser. For hvis Sunde er så voldsomt opptatt av moral og etikk, burde han ikke gått frem slik han har gjort.
Hvis det var så maktpåliggende å slå sammen Voice og Gresvig, hvorfor da kjøpe seg opp i Gresvig og trumfe igjennom et tilbud?
Saken fortsetter under annonsen
Hvorfor i all verden la ikke heller Voice inn et bud på hele Gresvig?
Så kunne småaksjonærene i Gresvig vurdert tilbudet og takket ja eller nei, alt ettersom hvilken pris Voice var villig til å betale.
Saken fortsetter under annonsen
Og uansett: Enden på visen ble at Sunde måtte kjøpe ut småaksjonærene. Til en høyere pris enn han likte.
Saken fortsetter under annonsen
Vi er for tiden vitne til noe som minner fælt om et lite aksjekrakk. Oslo Børs har gjentatte ganger de siste ukene falt fire-fem prosent på en dag for så å stige to-tre prosent dagen etter. De brå bevegelsene er verdens beste tegn på at man skal være svært forsiktig i aksjemarkedet. De voldsomme svingningene betyr en risiko som har økt betydelig. Det er mange år siden aksjemarkedet har hatt så høy risiko som nå.
Kombinerer vi dette med at markedet fremdeles er høyt priset i forhold til verdien i selskapene, er det helt klart klokt å være forsiktig. Det er mulig at dette markedet skal opp igjen, og det er definitivt mulig at vi har en videre nedtur i vente. Selv ville jeg ikke kjøpt aksjer før svingningene eller risikoen avtar betraktelig. Akkurat nå skjønner ingen aksjemarkedet. Og det man ikke skjønner skal man ikke kjøpe.
Saken fortsetter under annonsen
