Statsminister i måneskinn
I måneskinn gror det ingenting, skrev forfatteren Torborg Nederaas, og hun hadde rett. Likevel valgte statsminister Jens Stoltenberg å stille seg i måneskinnet da han i nyttårstalen sin fortalte om fruktene av regjeringssamarbeidet. Beslutningen om å CO2-rense gasskraftverk en ukjent gang i fremtiden vil gi det samme teknologiske løft for Norge som månelandingen var for USA på 60-tallet, mente statsministeren.
Uttalelsen vekket raseri hos dem som produserer mer miljøvennlig energi. Styreleder Harald von Heyden i Norsk Vindkraft Forening (NORWEA) sier i dagens utgave av Økonomisk Rapport at han betrakter statsministerens miljøtale på nyttårsaften som en bløff. Planer om mulig CO2-rensing er ok, og de fleste, inklusiv Økonomisk Rapport, bifaller den. Vi tror til og med at den vil løfte viktige deler av norsk næringsliv teknologisk, og antakelig bli en gullgruve for den eller de bedrifter som klarer å skaffe oss teknologi som gir ren gasskraft. van Heydens poeng er at Norge har mye bredere energipotensial enn olje og gass, og at vi ikke utnytter mulighetene til å bli gode på energiformer som i dag er renere enn olje- og gass.
Jens Stoltenberg er ikke den eneste som har forsømt seg. Det har et nesten samlet Storting gjort, i alle år. Politikernes vyer på dette området minner mye om lederne av de selskaper som drev langdistansetransport med hest og vogn i begynnelsen av forrige århundre. Da tog og bil kom, definerte ledelsen i mange av disse bedriftene seg som å være i bransjen «transport med hest», og ikke i transportbransjen. Resultatet ble konkurser. I norske politikeres øyne er kongeriket dessverre en olje- og gassnasjon, og ikke en energi- og miljønasjon. I festtaler kan de komme til å si det siste, men i realpolitikken handler de på grunnlag av det første. Dermed stenger deres egen mentalitet for muligheten til å satse bredt på miljøvennlig energi.
Mediebransjen og tilbydere i energimarkedet har lik problemstilling: Hva er fremtiden for oss? Ingen medieledere vet hvilket medium som vil slå best igjennom i markedet og hvilken journalistikk som vil slå best an blant lesere/seere i de ulike medier. Man kan ha sterke meninger, og være skråsikker, men det blir ikke riktigere for det. Slik er det i energisektoren også. Der er spørsmålet hvilke energikilder som holder miljømessig mål og samtidig gir billig nok kraft i stort nok omfang. I energisektoren prioriterer politikerne det som er mest utbredt i dag: Olje og gass. I mediebransjen er strategien motsatt. Mediebedriftene sprer seg på alle sannsynlige alternativer. Fjernsyn, internett, mobiltjenester, avis og magasin i samme konsern - eller i det minste fjernsyn og internett. På den måten regner de med å være med det toget som går.
Alternativ energi utfordrer foreløpig ikke olje og gass så mye at det er opplagt at oljeselskapene bør følge samme pose- og sekkstrategi som medieselskapene, men politikerne burde opplagt hatt vidvinkel på brillene. Selvfølgelig ikke ved å satse like bredt på alle energiformer, men ved å legge til rette muligheten for at næringslivet kan satse nok på alternative energiformer. Det er ikke slik at én energiform tar alt, mens resten dør. Derfor vil ikke de penger som investeres i annen energi enn den som blir markedsvinner gå tapt. Men det er slik at de energiformer som virkelig slår igjennom kommer til å gi produsentbedriftene og -landene bøttevis med penger, arbeidsplasser og positive næringsmessige ringvirkninger. Og land med næringsliv som ikke er posisjonert, vil gå glipp av dette.
Å se etter nye muligheter betyr ikke at man skal glemme det man lever av i dag. T.A.
Vallas nederlag
Det er et nederlag for LO-leder Gerd Liv Valla at en av hennes (tidligere nære) medarbeidere slutter med den begrunnelse at hun er blitt trakassert av Valla, slik Ingunn Yssen hevder hun er blitt.
I oppsigelsesbrevet, som er referert i VG, tegner Yssen et bilde av Valla som en autoritær person som ikke tåler andre meninger enn sine egne. Vi vet ikke om Yssens påstander er riktige, men det er et nederlag for Valla som leder at folk slutter i LO fordi en slik følelse har vokst seg frem hos dem. Det svekker også LO-lederen politisk.
Det pikante og ironiske i dette er at Ingunn Yssen var sykemeldt på grunn av konflikten med Valla da Valla gikk i klinsj med statsminister Jens Stoltenberg om sykelønnsordningen. Og Yssen tilhører Stoltenbergs nære krets.
T.A.
Uttalelsen vekket raseri hos dem som produserer mer miljøvennlig energi. Styreleder Harald von Heyden i Norsk Vindkraft Forening (NORWEA) sier i dagens utgave av Økonomisk Rapport at han betrakter statsministerens miljøtale på nyttårsaften som en bløff. Planer om mulig CO2-rensing er ok, og de fleste, inklusiv Økonomisk Rapport, bifaller den. Vi tror til og med at den vil løfte viktige deler av norsk næringsliv teknologisk, og antakelig bli en gullgruve for den eller de bedrifter som klarer å skaffe oss teknologi som gir ren gasskraft. van Heydens poeng er at Norge har mye bredere energipotensial enn olje og gass, og at vi ikke utnytter mulighetene til å bli gode på energiformer som i dag er renere enn olje- og gass.
Jens Stoltenberg er ikke den eneste som har forsømt seg. Det har et nesten samlet Storting gjort, i alle år. Politikernes vyer på dette området minner mye om lederne av de selskaper som drev langdistansetransport med hest og vogn i begynnelsen av forrige århundre. Da tog og bil kom, definerte ledelsen i mange av disse bedriftene seg som å være i bransjen «transport med hest», og ikke i transportbransjen. Resultatet ble konkurser. I norske politikeres øyne er kongeriket dessverre en olje- og gassnasjon, og ikke en energi- og miljønasjon. I festtaler kan de komme til å si det siste, men i realpolitikken handler de på grunnlag av det første. Dermed stenger deres egen mentalitet for muligheten til å satse bredt på miljøvennlig energi.
Saken fortsetter under annonsen
Mediebransjen og tilbydere i energimarkedet har lik problemstilling: Hva er fremtiden for oss? Ingen medieledere vet hvilket medium som vil slå best igjennom i markedet og hvilken journalistikk som vil slå best an blant lesere/seere i de ulike medier. Man kan ha sterke meninger, og være skråsikker, men det blir ikke riktigere for det. Slik er det i energisektoren også. Der er spørsmålet hvilke energikilder som holder miljømessig mål og samtidig gir billig nok kraft i stort nok omfang. I energisektoren prioriterer politikerne det som er mest utbredt i dag: Olje og gass. I mediebransjen er strategien motsatt. Mediebedriftene sprer seg på alle sannsynlige alternativer. Fjernsyn, internett, mobiltjenester, avis og magasin i samme konsern - eller i det minste fjernsyn og internett. På den måten regner de med å være med det toget som går.
Alternativ energi utfordrer foreløpig ikke olje og gass så mye at det er opplagt at oljeselskapene bør følge samme pose- og sekkstrategi som medieselskapene, men politikerne burde opplagt hatt vidvinkel på brillene. Selvfølgelig ikke ved å satse like bredt på alle energiformer, men ved å legge til rette muligheten for at næringslivet kan satse nok på alternative energiformer. Det er ikke slik at én energiform tar alt, mens resten dør. Derfor vil ikke de penger som investeres i annen energi enn den som blir markedsvinner gå tapt. Men det er slik at de energiformer som virkelig slår igjennom kommer til å gi produsentbedriftene og -landene bøttevis med penger, arbeidsplasser og positive næringsmessige ringvirkninger. Og land med næringsliv som ikke er posisjonert, vil gå glipp av dette.
Saken fortsetter under annonsen
Å se etter nye muligheter betyr ikke at man skal glemme det man lever av i dag. T.A.
Vallas nederlag
Saken fortsetter under annonsen
Det er et nederlag for LO-leder Gerd Liv Valla at en av hennes (tidligere nære) medarbeidere slutter med den begrunnelse at hun er blitt trakassert av Valla, slik Ingunn Yssen hevder hun er blitt.
I oppsigelsesbrevet, som er referert i VG, tegner Yssen et bilde av Valla som en autoritær person som ikke tåler andre meninger enn sine egne. Vi vet ikke om Yssens påstander er riktige, men det er et nederlag for Valla som leder at folk slutter i LO fordi en slik følelse har vokst seg frem hos dem. Det svekker også LO-lederen politisk.
Saken fortsetter under annonsen
T.A.
