Stagflasjonens fingeravtrykk?

Mange analytikere er nå i ferd med å friskmelde den amerikanske og
internasjonale kreditkrisen.
FED og den amerikanske stat har sprøytet inn masser av likviditet samt tatt i bruk flere politiske virkemidler som skatterabatter for å snu den økonomiske situasjonen rundt. De fundamentale problemene i hva som kan betegnes som trolig er en global kredittkontraksjon er nok langt fra over. Det er for eksempel flere tegn som nå tyder på at etterspørselen etter luksusgoder og duppeditter i USA nylig har falt betydelig. Dette samtidig som prisen på nødvendige goder har steget dramatisk siste året kan sett i sammenheng være fingeravtrykket til en kommende periode med stagflasjon. I Norden ser det heller ikke spesielt lyst ut. På Island er det bortimot full finanskrise.

Etterspørselen faller

Stadig flere butikk-kjeder reduserer nå sin virksomhet. En av de siste kjedene som har bestemt seg for å stenge halvparten av sine 184 butikker er Sharper Image. Sharper Image er en kjede som selger alle mulige kule duppeditter, noen nyttige, som robotstøvesugere, og andre mindre nyttige. Dette var saker som for svœrt mange syntes var kjekt å anskaffe seg når bortimot alle følte at de stadig hadde mer penger mellom hendene. Den økonomiske situasjonen har snudd seg for svært mange amerikanere, og dette er en form for luksusvarer folk nå kutter kraftig ned på. Flere buttkjeder i denne kategorien har oppdaget at de har alt for stor varebeholding og at det er sviktende etterspørsel etter denne typen varer. Varebeholdingen prøver de nå å kvitte seg med til stadig lavere priser. Salgsvolumet kan grunnet kraftig reduserte priser muligens øke på kort sikt. Folk med oppsparte midler vil muligens anse det som en god mulighet til å få et godt kjøp. I løpet av uker og måneder vet vi med sikkerhet at et stort antall butikker vil bli stengt. Dette er ikke spekulasjon, kortene er lagt på bordet. Mange ansatte som ennå har jobb vil garantert miste jobben i løpet av kommende uker og måneder, de må bare først hjelpe til med å selge ut varebeholdingen på billigsalg. Både i detaljandel, samt i bank og finans, kan det forventes svært mange oppsigelser. Siden mange trapper ned samtidig vil det for mange kunne bli vanskelig å finne seg en ny jobb. I kjølvannet av dette en også en serie med konkurser innen detaljandel, mye vil nok kunne komme frem i den etterslepende statistikken i løpet av neste 6 måneder.

Stagflasjonens fingeravtrykk?

Prisen på de fleste matvarer har steget betydelig siste år, det samme har prisen på energi. En av grunnene til den kraftig økningen i prisen på slike varer målt i dollar er rett og slett at pengpumpen i USA går for fullt. Samtidig som prisen på nødvendige varer som mat og energi har skutt i taket så ser altså etterspørselen og prisen på mange luksus varer og duppedritter ut til å falle. Dette kan se ut som fingeravtrykket til begynnelsen på en periode med stagflasjon.

FED og den amerikanske stat har lite valg under dagens pengesystem.
Det er liten tvil om at de kommer til å fortsette å pøse på med likviditet (la pengepumpa gå). De har ikke råd til å la noen av de virkelig store finansinstitusjonene gå under. De store finansinstitusjonen har enormt antall utestående transaksjoner med hverandre. Om en av de skulle gå konkurs vil man kunne få en voldsom dominoeffekt - noe samfunnet ikke har råd til å la skje.

Vedvarende turbulens

Det ligger an til fortsatt stor usikkerhet i verdensmarkedene. Bankenes statlige sikringsfond i USA (FDIC) har nylig varslet at de ønsker å øke staben med 60 prosent for å ligge i forkant av en mulig problemfylt fremtid i finanssektoren. Usikkerheten vil nok råde en god stund fremover. Pengepumpen som går for fullt i USA har til dels overført deler av kostnadene ved kredittproblemene fra aksjemarkedet til internasjonale investorer, og til folk som har spart i dollar. Dollaren har generelt mistet betydelig internasjonal kjøpekraft siste året og internasjonale investorer investert i USA har tapt mye på en stadig fallende dollarkurs. Som for eksempel amerikanske pensjonister som har sparepengene sine i banken til lav rente og nå plutselig har mye mindre å rutte med. Både med tanke på mat, bensin, oppvarming og feriereiser til utlandet, m.m.

Island i full krise

Island er en veldig liten og åpen økonomi. Den islandske sentralbanken har i lengre tid valgt å holde renten på tosifret nivå for å kjøle ned en overopphetet økonomi samt for å holde en ganske så høy inflasjon i sjakk. Tosifrede innskuddsrenter har tiltrukket seg mange internasjonale investorer samt trolig også en del internasjonale småsparer. Mange har lånt billig i andre valutaer hvor renten har vœrt lav og plassert pengene i Islandsk valuta i håp om høy avkastning og tilsynelatende "lav risiko". I forbindelse med kreditkrisen har Island mistet tilliten. De fleste internasjonale investorer ville ut samtidig. Døra har vœrt trang og den islandske valutaen har i løpet av noen måneder svekket seg med over 30 prosent mot euroen. Aksjemarkedet er siden toppen i 2007 ned over 40prosent. Internasjonale investorer er praktisk talt i ferd med å rømme landet. Sentralbanken har satt renten ytterligere opp til skyhøye 15 prosent. Dette trolig for å gjøre det dyrt for "spekulanter" å spekulere i ytterligere fall i den islandske kronen. Den første april ble hele landets kredittrisiko plassert på liste med fare for nedgradering av det internasjonale kredittbyrået Standard and Poor's. Dette er for islendingene dessverre trolig ingen april spøk men en vond sirkel hvor vondt er i ferd med å bli verre.
Islandske banker som ekspanderte svœrt aggressivt mens det var oppgangsistider må nå betale svœrt høy risikopremie for i det hele tatt å få veldig kortsiktige lån i det internasjonale pengemarkedet. De islandske bankene har gang på gang avvist at de har likviditetsproblemer. Ikke vet jeg, men det samme sa jo den tidligere bunnsolide storbanken Bear Stearns i USA rett før den falt sammen som et korthus og stumpene måtte reddes av den amerikanske sentralbanken FED i samarbeid med stor banken J.P. Morgan Chase. Jeg vil ikke bli overasket om den islandske stat eller sentralbank i løpet av noen måneder vil bli nødt til å gå inn å redde en av de islandske bankene. Situasjonen er mildt sagt kritisk.
Mange analytikere i Norden mente for et år tilbake at kredittkontraksjonen var et isolert amerikansk problem. Som en veldig liten og åpen økonomi er oppturene og nedturene på Island historisk sett langt større enn i de fleste andre vestlige land, og dette ser ut til å stemme også nå, om da ikke i ennå større grad enn før.

Norsk nedtur?

Norge har heldigvis en langt større og langt mer veldiversifisert økonomi enn Island, men vi må ikke glemme at vi også er en åpen og relativt liten økonomi. Norge er på mange måter i en særstilling med utrolig mye oljepenger, vi vant i naturens lotteri. Som en liten og åpen økonomi vil det imidlertid overaske meg om ikke også Norge på sikt vil rammes av det som stadig minner mer og mer om en globale kreditkontraksjon snarere enn et amerikansk fenomen. Man kan velge å se på det som skjer i Island som et helt isolert tilfelle i Norden.
Alternativt kan man se på Island som en varsellampe som nå blinker rødt og sier oss at også de større økonomien i Norden: Norge, Sverige, Finland, Danmark , på sikt også kan komme til å bli rammet. Vel, Danmark har jo allerede betydelige problemer i boligsektoren. Det virker naivt å tro at Norge skal stå helt utenfor i den situasjonen som nå ser ut til å utvikle seg. De store oljeressursen vil i det minste kunne gi oss en betydelig mykere nedtur enn det vi har sett på Island. Vi bør nok allikevel ikke bli overrasket om vi får en nedtur i gamlelandet, det er bedre å være føre var en etter snar.

Fremtiden?

Kredittkontraksjonen er trolig ikke over med det første og det gjelder nok å holde setebeltet fastpent en stund til. Og sørge for å ha betydelig med likviditet samt å holde giringen på investeringer nede er det generelle rådet man kan gi. Om man har stor likviditet i form av banksparing bør man vurdere hvilken bank man plasserer pengene i samt hvor mye som er dekket av sikringsfond i det enkelte land. Om man plasserer likviditeten i utlandet, glem for all del ikke valutarisikoen, den kan være enorm, noe trolig flere nordmenn nylig har fått erfare med sine sparepenger plassert på Island. Vi ser nå også i Norden (forløpig Island) hvor viktig det er å opprettholde tilliten i dagens finanssystemet, enkelte islandske banker som var regnet som bunnsolide for ett år siden står nå nœrmest å vakler. Desto mer de vakler desto mindre er tilliten og mer må de betale for å låne penger i pengemarkedet, det er ikke lett å komme ut av en slik sirkel.
Høy giring (stor belåning) er muligens kjekt og ha når økonomien er på vei opp, når økonomien kontraherer kan høy giring raskt bli en fallgruve.

Espen Gaarder Haug er utdannet diplomøkonom fra Handelshøyskolen BI, har doktorgrad fra NTNU og har jobbet 17 år som aktiv forvalter og researcher hos blant andre JPMorgan Chase, Chase Manhattan Bank og Den Norske Bank. Han har også vært aktiv forvalter i multimilliardfondene Amaranth og Paloma.

Haug har skrevet flere bøker om derivater og kvantitativ finans. Blant annet The Complete Guide To Option Pricing Formulas som av mange regnes som selve "bibelen" innen derivathandel.

Han står også bak finanstegneserien The Collector som har oppnådd kult-status i de finansielle miljøene på Wall Street og i City of London.

Artikkelen er hentet fra siste utgave av bladet Økonomisk Rapport.