Snart utgått på dato?

Publisert: 28. september 2004 kl 11.56
Oppdatert: 23. mai 2016 kl 22.12

«JEG TROR SJEFEN BAKTALER MEG, Krogh-Tonning.» Min klient så på meg med et mer lidende blikk enn selv den mest utsultede løshund ville kunne prestert. Mannen som hadde ringt og bedt meg om et møte var i begynnelsen av 50-årene. Han snakket fort og svetteperlene i pannen hans fortalte at han var omtrent like nervøs som en førstegangs brudgom.

Jeg skjønte allerede da han ringte at mannen var livredd for jobben sin. Karrieren var ikke bare på hell, den var sannsynligvis snart i fritt fall ...

VERDENS STØRSTE FORSTØRRELSESGLASS er en manns øyne når han betrakter seg selv, hevdet en gang et klokt menneske, sannsynligvis en kvinne. Og nettopp derfor blir menn som føler seg tilsidesatt på jobben så frustrerte og bitre. Det å ikke bli spurt før viktige avgjørelser skal tas, når du til og med er i ledersjiktet rent organisasjonsmessig, er det samme som å bli erklært faglig impotent. Å være utgått på dato er ille, enten man er en vassen reke i lake eller en mellomleder som prøver å unngå å synke i sirupen.

En leder av denne typen (forlengst pensjonert), som opplevde det forsmedelige å bli utelukket fra firmaets lederseminar, tok det svært tungt. Seminaret var lagt til et hotell i Fredrikstad og inkluderte trolig både enkeltrom med minibar og nattlig adgang til tvilsomme videofilmer. Rytmisk aktivitet til tonene fra et bulgarsk orkester og et større opplag av drikkebonger pleide også å være tilgjengelig ved slike anledninger.

Å BLI EKSKLUDERT FRA LEDERSAMLINGEN var imidlertid ikke den verste ydmykelsen for den slukørede mellomlederen. Det skulle skje verre ting. Da den rødmussede direktøren like før avreisen til det eksotiske Østfold høytidelig utnevnte ham til konstituert daglig leder for påfølgende dag - i seminardeltakernes påhør - var det ikke noe plaster på såret, men salt i såret. Og etter at seminargjengen var vinket av gårde i minibussen, sprakk det fullstendig for den forsmådde mannen.

Funksjonærene i firmaet lærte mange nye bannord den dagen.

HVORDAN ØKE HOLDBARHETEN? For selvfølgelig kan de fortsatt ha nytteverdi - alle de (inkludert du og jeg) som kommer til det punktet i karrieren da forfremmelsene lar vente på seg. Eller rettere sagt: Aldri kommer mer.

Saken fortsetter under annonsen

Det viktigste er å fortelle de håpefulle sannheten fra starten. En toppleder bør kontinuerlig gi sine medarbeidere et realistisk bilde av deres fremtidsutsikter i bedriften. Faktum er at mange drømmer om en forfremmelse lenge etter at de er langt utenfor enhver diskusjon om å få stillinger i toppsjiktet i firmaet de jobber i.

Dette er langt fra det samme som at de ikke gjør en utmerket jobb der de befinner seg i organisasjonen. Ofte er det akkurat dette som er tilfelle.

Problemet er bare at personen som har nådd sin karrieretopp kanskje kjeder seg - og føler seg lite verdsatt. Løsningen er signert Rema, altså både den enkleste og den beste: Gi vedkommende fortjent ros for hans/hennes bidrag og prestasjoner, og gjør dette gjennom hele karrieren. Oppriktig og kontinuerlig. Ikke vent til bitterheten inntreffer. Bitre bikkjer biter.

ET SIKKERT TEGN PÅ AT DU ELDES er at vennene dine smigrer deg med at du ser ung ut.

Om alderen er i ferd med å innhente deg: Hver alder har sine fordeler - man oppdager det bare altfor sent. Men er du i sjefsposisjon, bør du oppdage fordelene med seniorene i tide. Bruk deres erfaring og kunnskap aktivt. Hvis bedriften eksempelvis skal oppføre et nytt tilbygg - la gjerne stagnerte ledere delta i planleggingen. Med sin innsikt kan de sannsynligvis yte et vesentlig bidrag, samtidig som seniorene selv føler at de stadig er med der det skjer.

Hva slags oppdrag du gir dem, er ikke avgjørende. Det viktige er at du som leder får disse menneskene til å yte reelle bidrag til bedriften.

HVORDAN FØLER DU DEG? Utgått på dato eller klar for større utfordringer? Hva tror du sjefen tenker om deg? Vi har et godt råd: Spør!

Saken fortsetter under annonsen

Og hvis resultatet skulle bli mer nedslående enn du trodde: Husk at livet er som en golfball - en lang rekke harde slag, før man havner i et hull i jorden.

Carpe diem!


Gunnar Krogh-Tonning er partner i BEST Consulting Group (www.best-consult.no). Han har arbeidet med executive search de siste 18 årene for privat og offentlig sektor.