Skyt en forvalter

Skyt alle analytikere, skrev Financial Times på lederplass tidligere i år. Spørsmålet nå er om tiden er kommet for å ta fondsforvalterne. Skal vi tro noen henvendelser vi har fått den siste tiden, mangler det ikke på motiverte eksekutører.

Ikke uventet ønsker folk å være anonyme. De vil slippe å stå frem med historien om hvordan arven etter foreldrene er blitt satt over styr. Om hvordan overivrige rådgivere i den lokale banken pushet fond. Nærmest avviste banksparing som idiotføde.

Men en har sluppet unna den dype frustrasjonen som nå herjer mange. Og kan fortelle historien om at du må tenke selv! Les om pensjonisten Erik Grieg (s.66), som overprøvde rådgiverne og flyttet pengene fra aksjefond til rentefond i fjor. På det har han spart et par-tre hundre tusen kroner.

Og det gjorde han altså til tross for at han hadde valgt å sette sparepengene hos EKSPERTENE i et forvaltningsselskap. Beskjeden til deg, uansett om du er bare en aldri så liten småsparer med pensjonsårene i hovedsiktet, er: Du må følge med! Et sparevalg kan være bra eller dårlig av flere grunner:

For det første vil fondslauget alltid overselge sin spareform fremfor andre. Fordi de har egeninteresser, fordi de er nærmest programforpliktet til å tro på sitt produkt (ubevisst også, naturligvis) og fordi de systematisk forveksler (god) historisk avkastning med en spådom om en (usikker) fremtid.

For det andre. Noen er dårlige, ja de største som Avanse og DnB, kan vise til elendige resultater siste halvår.

De kjemper nå for sin nye, store melkeku. For det er fondssalget for dem takket være større marginer enn for eksempel i Sverige - og selv om kundene nå har tapt milliarder av kroner det siste drøye året. De trøster seg ennå med fortiden, bransjen som har surfet på en nærmest sammenhengende oppgang i aksjemarkedet siden tidlig på 80-tallet. Da alle kunne juble på vei til banken. Og kontoutskriftene bekreftet det gamle Storebrand-slagordet om at «det bare er sauer som sparer i bank». Kundesaldoene var ukjent med den nådeløse rødfargen for tap, det vanket bonus til forvalterne og avkastningen til eierne var upåklagelig. Få eller ingen kritiserte høye gebyrer for tegning, forvaltning og innløsning av kjøpte fondsandeler.

Nå snakker de om at ingen kan time opp eller nedturer; at det derfor bare er å la seg svinebinde til fondsmasta. Og når vi kritikere sier at signalene om nedtur nærmest har vært massive (her skrev vi om tapsrisikoen allerede i februar 2000), så sier de at de rådgir NYE kunder til å gå inn i rentefond (akkurat som å ha penger i banken). Hvilken trøst for dem som har hørt på rådene om å glemme pengene de en gang har satt inn!

Det er selvfølgelig vanskelig å spare i aksjer - om det så er i fond. Det skal også jeg være den første til å innrømme. Når de skuffede i dag også ber om råd, er det lett å bli unnvikende. Å nøye seg med: Sett bare noen få av dine sparekroner i fond.

Men det er naturligvis umulig å stikke hodet bare litt frem. Så derfor gjentas rådet fra før sommeren - om at det nå synes som om det verste er over; at det ikke er så mye nedside igjen. At penger som settes inn i dag, ganske så sikkert vil gi avkastning på lang sikt.

Og dette rådet er dessuten forankret i statistikken som forteller at du må få med deg de raske og bratte oppgangene (som er få), skal du bli vinner i aksjemarkedet.

Så langt må vi innrømme at rådet har gitt solid kronetap i de fleste fond.

Kanskje det er derfor det her må innrømmes at spørsmålet om å skyte en forvalter bare er rent retorisk. I alle fall er det med analytikere og fondsforvaltere som med medier: Du kritiserer dem sønder og sammen en dag, men vender nesten alltid tilbake neste dag.