Skattekommentaren - Skattereformen: Bløff, Fata Morgana og Eldorado
Skattereformen (St meld nr 29 2003-2004) kan få stor betydning for mange næringsdrivende.
En del trekk ved Skattereformen er det bare å le av. Høyre har i flere år sagt de skal gjøre noe med formuesskatten. Per-Kristian Foss må hundrevis av ganger ha fortalt hvor ille den er. I 2005 har Høyre i fire år vært det største parti i en regjering. Hva vil de etter regjeringsmakt ha utrettet med formuesskatten? Svaret er ingenting. I Sem-erklæringen fikk Høyre inn at «norsk eierskap må styrkes bl.a. gjennom nedtrapping av formuesskatten».
For formuesskatten er Skattereformen bare mer ord. Det er ikke en gang en ny Sem-erklæring. Det var en erklæring fra en regjering som skulle sitte i fire år. Nå er Sem-erklæringen nærmest degradert til et valgløfte foran stortingsvalget i 2005: «Formuesskatten halveres i løpet av 2006 og 2007, og trappes deretter ned med sikte på avvikling.»
Dette er bare prat. Ingen bindinger, ingen forpliktelser. Alle vet at det i hvert fall ikke er Regjeringen Bondevik II som fortsetter etter neste stortingsvalg.
Tilsvarende gjelder de høye marginalskattene på lønn. Høyre var svake da de gikk inn i regjering uten å sette som absolutt vilkår at man ryddet plass for en skattereform ved først å hive ut det ekstra trinnet på toppskatten, og den ekstra arbeidsgiveravgiften på høye lønninger. Nå sies det ikke ett forpliktende ord om marginalskatter. De skal ned, javel. Og det ekstra trinn på toppskatten skal bort. Men alle konkrete satser og terskler er utsatt til statsbudsjettet for 2005, og senere statsbudsjetter. En eventuell Ap og SV-regjering vil ikke ha som sitt første mål å fjerne denne type såkalte «kakseskatter.»
Det er tomme ord å kalle dette en skattereform når det gjelder marginalskatter på lønn og formuesskatt. For mye er utsatt. Inntrykket er en regjering der Høyre har fått lov til å lage en melding om skattereform, men uten å bruke en krone av de midler det skal slåss om innad i regjeringen i budsjettet for 2005. Finansminister Per-Kristian Foss er gutten som fikk gå en tur på byen lørdag, men uten penger til å gjøre noe.
Derimot synes det bombesikkert at det nå blir utbytteskatt. Høyre går, overraskende nok, inn på den kompliserte aksjonærmodellen som Skauge-utvalget foreslo. Den fikk mye kritikk, ikke minst fra Skattedirektoratet.
Høyre, og særlig Foss, har i mange år belært om hvor ille det er med kompliserte skatteregler. I så måte er aksjonærmodellen et sannhetens øyeblikk. Dens regler om skjermingsfradrag er overmåte innviklet - selv på skissenivå. For fillebeløp i spart skatt, skal en del næringsdrivende bruke mer penger på at revisor skal regne ut skjermingsrente med svært lave prosentsatser. Hvorfor har ikke Høyre villet ivareta mindre investorer og næringsdrivende ved å legge inn en valgadgang? En investor burde ved utbyttebeløp og aksjegevinster på under f.eks. kr 100 000 i løpet av et år, kunne velge en litt lavere skattesats, for eksempel 20 prosent, i stedet for skjermingslabyrinten. Det skal ikke være risikotillegg på renten, uhyre tungvinte regler om fremførbart skjermingsfradrag for hver eneste aksje osv. Og utbytteskattesatsen er så høy den kunne være: 28 prosent. Skattemeldingens fremstilling av aksjonærmodellen for utbytteskatt er produktet til et identitetsløst Høyre med en på dette punkt politisk konturløs finansminister. Kommer Ap eller SV til makten i 2005, er det vanskelig å se at de behøver forandre ett eneste av Høyres ord om utbytteskatten.
Skjermingsmodellen er den nye metode for ligning av deltagerlignede selskaper og enmannsforetak. Den skal, på samme måte som utbytteskatten, tre i kraft i 2006. Skatten for passive investorer i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper skjerpes, til dels vesentlig. Enkelt sagt skal alle deltagere ilegges trygdeavgift og toppskatt på sin del av overskuddet etter fradrag for en skjermingsrente. Skattereformen kan representere en bråstopp for passive investorers investeringer gjennom KS. Alle KS-entreprenører må nøye kontrollregne nye prosjekter. I 2005 må investorene regne på de mer konkrete regler som da legges frem, og eventuelt omdanne eksisterende KS til aksjeselskaper. Det kan man gjøre skattefritt (men ikke nødvendigvis dokumentavgiftsfritt).
Aksjonærmodellen og skjermingsmodellen er skattereformens fata morgana. Næringsdrivende som trodde på noe for dem, vil se at oasen var en lufthildring. Derimot frembyr den foreslåtte skattereformen et Eldorado for aksjeinvestorer. Fritaksmetoden betyr enkelt at alle aksjegevinster i et AS blir skattefrie. Skatteplanleggerens grunnregler blir enkel: Kjøp alle aksjer gjennom et personlig eiet AS, og alle andre eiendeler som fast eiendom, gjennom egne datterselskaper.
Aksjer kan realiseres skattefritt. Så lenge man ikke bruker gevinstene til forbruk, innføres skipsfarts- eller nullbeskatning for alle. Det er Norge som allemanns-sjøfartsnasjon. Vil man realisere, kan man emigrere for eksempel til Belgia og realisere aksjeselskapet skattefritt etter at man i mange år skattefritt har spart opp sin pensjon gjennom ASet.
Too good to be true? Vi får se. Fritaksmetoden strammes nok inn, enten før nye lovregler vedtas, eller etter hvert som skatteplanleggingens jungelalvor går opp for politikerne. I sin foreslåtte form skaper fritaksmetode en nullsats-sone som skattesystemets legitimitet neppe tåler lenge med så vide regler.
Ole Gjems-Onstad (www.skattekurs.no) er professor i skatterett ved Handelshøyskolen BI og fast skattekommentator i Økonomisk Rapport.
