Skattekommentaren: Skattereform kapittel II

Kapittel II i Høyres skattereform 2004-2006 er nå skrevet. Finanskomiteen avga innstilling 4. juni 2004 - Innst. S nr 232 2003-2004.

Bildet er blitt omtrent så rotete som man kunne frykte. Utgangspunktet var ille: Høyre, med Kristelig Folkeparti og Venstre på mer eller mindre motstrebende slep, fremmet et forslag om skattereform ved seigpine: Innfasing over tre år, 2004-2006, med et stortingsvalg i mellom (2005) for å maksimere usikkerheten. SV, som ikke alltid fremstår som det parti som har best kontakt med virkeligheten gjennom sin skattepolitikk, er befriende kontante i sine formuleringer. I en fraksjonsmerknad uttaler SV at selv om omleggingen av skattesystemet har vært viktig for Regjeringen, viser innstillingen at «Regjeringen ikke har fått flertall for sine forslag, annet enn på det forslaget regjeringspartiene var sterkest motstander av i opposisjon - skatt på aksjeutbytte». Det er ikke riktig at Høyre ikke har fått utrettet så meget i skattepolitikken - de har i hvert fall fått innført en hard utbytteskatt!

Videre sier SVs representanter at siden Regjeringen ikke har forpliktet seg til en helhetlig pakkeløsning etter alt eller intet-prinsippet, dreier det seg ikke om en skattereform. «Konsekvensen av dette blir at denne meldingen ikke kan legge bindinger på skattepolitikken til et eventuelt annet politisk flertall i neste stortingsperiode.»

Et signal som er tydelig i innstillingen, er at et flertall på Stortinget vil at skattesatsen på 28 prosent for alminnelig inntekt skal ligge fast.

Med unntak av Frp, SV og Kystpartiet ønsker stortingsflertallet at aksjonærmodellen innføres. Debatten om aksjonærmodellen og dens stadig økende kompl-
eksitet har ikke gjort noe inntrykk på flertallet. Fremført skjermingsfradrag skal knyttes til den enkelte aksje. Det blir like mange konti for fremførbart skjermingsfradrag som man har enkeltaksjer. Det skal også bli ekstraskatt for alle lån fra enkeltpersoner, også ikke-aksjonærer, til aksjeselskaper så lenge renten er ut over skjermingsrenten - som den svært ofte vil være. Skjermingsrenten skal settes svært lavt - lik renten på 5-års statsobligasjoner.

Det er tankevekkende hvordan Høyre med Per-Kristian Foss som finansminister ganske enkelt ikke vil høre på innsigelser fra tunge næringsorganisasjoner. Jeg lo høyt da jeg leste et forslag fra Senterpartiet - de forsøkte å gjøre skjermingsrenten til distriktspolitikk. Senterpartiet vil ikke nødvendigvis ha en egen skjermingsrente for hver kommune og hver næringsgren, men de er på god vei: «Stortinget ber Regjeringen utrede hvordan en ordning med differensiert risikotillegg til skjermingsrenten kan bidra til å sikre egenkapitaltilgangen til virksomhetsformer med ekstra eierrisiko, gründerbedrifter, og selskap eller prosjekter med ekstra risiko eller høy samfunnsnytte.» En nyttebestemt skjermingsrente er et innspill for å lette skatteetatens arbeidsbyrde.

En overraskelse i positiv retning fra Senterpartiet, men enda mer fra SV, er at man vil ha høyere avskrivningssatser på driftsmidler. Det vises til at satsene er høyere i våre naboland, teknologien foreldes raskere og offentlige krav er mer skjerpet.

Høyre og Per-Kristian Foss vil ikke bare bli husket for å ha innført en hard utbytteskatt. Høyre vil også øke beskatningen vesentlig for deltagerlignede selskaper - ansvarlige selskaper, kommandittselskaper mv. Et bredt stortingsflertall går inn for å dempe effekten noe av den foreslåtte skjermingsmodellen med løpende skattlegging med trygdeavgift og toppskatt på inntekter fra ANS, KS mm. Man vil ha en uttaksmodell som mer likestiller med aksjonærbeskatning: Beskatning skal først inntre når midlene heves. Men man skisserer ingen klar løsning for en uttaksmodell, og lar det være opp til Regjeringen å utrede.

Uansett går ANS, KS m.v. mot en klart hardere skattesituasjon. Mange slike selskaper er single purpose selskaper. Selskapet skal eie et bygg eller skip, men deltagerne har ikke tenkt å foreta nye investeringer fra selskapet. Dermed behøver det ikke bli så stor forskjell mellom løpende beskatning av overskudd vs en uttaksmodell.

Regjeringen Bondevik II har klart å skape en nesten bisarr situasjon rundt fritaksmetoden som skulle gi skattefrihet for aksjegevinster og aksjeutbytte oppebåret av aksjeselskaper. Regjeringens St. meld. nr. 29 2003-2004 bebudet at fritaksmetoden skulle gjelde fra 26. mars 2004. Stortingsflertallet sier imidlertid at det «finner det vanskelig å ta stilling til forslaget om en fritaksmodell inntil det foreligger en nærmere vurdering av hvordan uønskede tilpasninger kan forhindres». Fremskrittspartiet og Kystpartiet sier, under henvisning til NHOs skarpe uttalelse, at det er urimelig å innføre nye regler midt i et år.

Det vil være rart om aksjegevinster realisert av aksjeselskaper etter 26. mars 2004 blir skattepliktige. En løsning som i hvert fall synes å ivareta innvendingene til Frp vil være å gjøre aksjegevinster skattefrie fra 1. januar 2004, mens aksjetap kan trekkes fra ut desember 2004. Men det ville gi en ikke helt rimelig bonanza til dem som solgte aksjer med gevinst 1. januar - 26. mars 2004.

Den som skal angi utgangen på dette virvaret rundt fritaksmetoden, trenger en krystallkule.

Venstresiden, inkludert Senterpartiet, reserverer seg mot forslagene til lettelser i personbeskatningen. Hva som skjer med de forslagene, vet heller ingen. Lettelser i formuesskatten får også forventet motbør fra Ap, SV og Senterpartiet. Derimot blir Høyre, KrF og Venstre alene om forslaget om å innføre dokumentavgift på borettslags- og aksjeleiligheter. Også litt av en fanesak for Bondevik, Høyre og Per-Kristian Foss!

Regjeringen hadde foreslått å sanere atskillige fradrag, men møter massiv motstand siden disse ikke er spesifisert. Frp, SV, Senterpartiet og Kystpartiet uttaler det selvfølgelige: «Det er umulig å ta stilling til uspesifiserte skjerpelser ...»

Ole Gjems-Onstad (www.skattekurs.no) er professor i skatterett ved Handelshøyskolen BI og fast skattekommentator i Økonomisk Rapport.