Skattekommentaren: Skatteplanlegging ’04 og ’05

For en skatteperson er det ikke lett å følge sensommerens politiske debatt om en Høyre-dominert regjering. Under finansminister Per-Kristian Foss er det ikke mange synlige levninger av Høyres skattepolitikk.

KrFs klager skyldes at andre sider ved politikken dominerer: Kommuneøkonomi, u-hjelp og alkohol.

Ifølge meningsmålinger er ikke nordmenn flest så opptatt av det høye skattetrykket. Det er ikke så rart. Få, om noen, profilerte politikere målbærer på en god måte hvordan høye skatter kan skade et lands økonomi. En enda mindre del av befolkningen er nok opptatt av at skatteregler skal være forutberegnelige. At Regjeringen Bondeviks nye skattereform skaper en usikkerhet uten sidestykke, er ingen viktig sak, verken for pressen eller det store velgerflertall. De næringsdrivende må ganske enkelt innse at de må planlegge så godt de kan. Man må leve med at det sjelden kan angis med 99 % sikkerhet hvordan sentrale regler vil være selv i nær fremtid.

At det går mot utbytteskatt fra 2006, kan man nok likevel si temmelig sikkert. I 2004 og 2005 bør aksjonærer derfor fortsatt maksimere utbytteuttakene fra selskapene. Selv om utbyttet ikke kan betales ut, kan det konverteres til en fordring eller til forhøyet aksjekapital i selskapene.

En teknisk øvelse er at all såkalt fondsemittert aksjekapital bør elimineres før 2006. Fondsemittert aksjekapital er aksjekapital som har blitt forhøyet uten innbetaling. Ved nedskrivning av aksjekapital anses denne alltid tatt først i forhold til skattereglene, og skal regnes som utbytte. I 2004 og 2005 spiller dette ingen rolle siden utbytte gir rett til godtgjørelse. Fra 2006 vil de som har fondsemittert aksjekapital, uansett hvor gammel eller ny den er, ikke kunne nedskrive aksjekapital med utbetaling uten at denne regnes som skattepliktig utbytte.

Alene utbytteskatt tilsier at man anvender sine aksjeselskaper som sparegris. Med delingsreglene har mange brukt selskaper der den aktive hovedaksjonær har 66 %, mens passive eiere har 34 %. Nå går det mot 100 %-selskaper, dvs eneeide aksjeselskaper. Fritaksmetoden synes mer usikker enn utbytteskatten. Men signalene fra Stortinget tyder på at den blir vedtatt, om enn kanskje med noen innstramninger. Fritaksmetoden betyr at aksjeselskaper kan motta aksjeutbytte og, enda viktigere, realisere aksjegevinster skattefritt.

Det er altså mest sannsynlig at fritaksmetoden vedtas, kanskje allerede som forespeilet av Regjeringen med virkning fra 26. mars 2004. Den som skal foreta større investeringer, for eksempel over et par hundre tusen, bør derfor overveie å la dette skje gjennom et holdingselskap. Et eksempel: Fire personer går sammen om et investeringsprosjekt der hver skal skyte inn kr 500 000. De danner først et felles investeringsaksjeselskap. Det ville de nok også ha gjort uten skattereformen, for å begrense ansvaret. Men nå bør hver deltager i tillegg legge et 100 % eiet aksjeselskap mellom seg selv og investeringsselskapet.

Når investeringen etter hvert - forhåpentligvis - gir overskudd, kan de 100 % eide mellomliggende selskapene motta aksjeutbytte skattefritt. Dersom investorene på et tidspunkt vil avhende investeringsselskapet, kan de få aksjegevinsten skattefritt i sine mellomliggende selskaper. Så kan de bruke de heleide selskapene som sparegriser. Har de behov for penger til melk og annet forbruk, må de akseptere skatt på aksjeutbytte (ut over den såkalte skjermingsrenten). Men så lenge pengene skal tilhøre den enkeltes investeringssfære, kan de samles opp skattefritt i 100 %-selskapene og reinvesteres derfra.

Et 100 % eiet aksjeselskap er også mest egnet for å akkumulere midler som skal videre til neste generasjon. Arveforskudd i form av aksje i ikke-børsnoterte selskaper utløser mye mindre arveavgift enn direkte eide midler.

Ingen vet helt sikkert om fritaksmetoden vedtas. Men det koster ikke mye å sørge for at man har et 100 %-eiet investerings- og holdingselskap og dermed er parat.

Enmannsforetak kan få langt høyere skattebelastning enn et aksjeselskap brukt som sparegris. Før man endelig ser hvordan reglene blir, er det neppe grunn til å foreta seg så meget. Men utøvere av enmannsforetak bør diskutere om omdannelse til aksjeselskap kan være aktuelt, og hvordan man eventuelt skal tilrettelegge for det. Slik omdannelse kan skje uten realisasjonsbeskatning.

Deltagere i ansvarlige selskaper, kommandittselskaper, selskaper med delt selskap og indre selskaper kan få en sterkt øket ekstraskatt med skattereformen. Stortinget har pålagt Regjeringen å utrede mulighetene for en uttaksmodell slik at beskatningen blir mer lik den som vil gjelde for aksjeselskaper. Imidlertid er det mest naturlig å bruke et heleiet selskap som sparegris. Til det passer aksjeselskaper. Ansvarlige selskaper, kommandittselskaper m.v. er per definisjon ikke i eneeie.

Deltagere i ansvarlige selskaper og kommandittselskaper m.v. bør, etter at reglene er mer klarlagt, drøfte hvorvidt omgjøring til aksjeselskap er lønnsomt. Dette kan skje skattefritt, men kan utløse dokumentavgift.

Uten god grunn starter man heretter ikke nye ansvarlige selskaper, kommanditelskaper m.v. uten først grundig å overveie aksjeselskapsformen.

Det løse opplegget for Skattereformen 2004-2006 forteller mye om manglende næringslivsinteresse i Regjeringen Bondevik. Generelt er norske politikere orientert om utgiftssiden på budsjettet, ikke inntektssiden. Inntektene anses som sikre. Dermed er det, når det kommer til stykket, ikke så viktig å sikre næringslivet stabile og gode rammevilkår.

Skattereformen kan øke skattetrykket. Men Norge er for tiden et annerledes land. De økonomiske vridninger ved et høyt skattetrykk og en oppblåst offentlig sektor oppleves nesten som minoritetsproblemer.

Ole Gjems-Onstad (www.skattekurs.no) er professor i skatterett ved Handelshøyskolen BI og fast skattekommentator i Økonomisk Rapport.