Skattekommentaren: Opp-ned-reformen

DEN NYUTNEVNTE FINANSMINISTER hadde lenge funnet det urimelig at landet hadde en skattelov med en ekstraskatt for rødhårede.Han fremmet derfor et lovforslag for nasjonalforsamlingen om at særskatten for rødhårede skulle oppheves. Flertallet i nasjonalforsamlingen sluttet seg til at rødhårede ikke skulle skattlegges strengere enn andre.

Dagen etter slo overskriftene fra tabloidavisene mot finansministeren med krigstyper: Bare rødhårede får skattelette.

Ikke rart det er tungt å reversere høye marginalskatter.

UTFALLET AV BUDSJETTFORLIKET mellom Høyre og Fremskrittspartiet er likevel verden snudd opp-ned. Hele skattereformen skulle få ned skatten på arbeid. Næringsdrivende kan bli overrasket når de oppdager at marginalskatten etter cirka 720.000 kroner opp til 800.000 er øket med 1,4 prosent. Det kan stålsette dem når de ser at marginalskatten mellom 800.000 og 906.900 er øket med 4,9 prosent. Etter 906.900 kroner kommer skatteletten - på hele 1,1 prosent, fra 55,3 til 54,2 prosent.

Disse pussige effektene skyldes at trygdeavgiften for næringsdrivende ikke lenger skal synke fra 10,7 til 7,8 prosent ved 12 G (cirka kr 720.000). Samtidig har Fremskrittspartiet presset Høyre til å øke toppskatten.

Lønnstagere har fått redusert sine marginalskatter, men svært moderat. Første trinnet i toppskatten gir nå marginalskattesats 47,8 prosent (mot før 49,3), mens det øverste trinnet er satt ned 4 prosent med marginalskattereduksjon fra 55,3 til 51,3 prosent. Effekten for mange er likevel mindre siden Fremskrittspartiet har fått langt flere skattytere inn på det øverste trinnet i toppskatten ved å redusere innslagspunktet fra 906.900 (2004) til 800.000 kroner. Velger Frp å fokusere på satsreduksjonene, lurer de velgerne.

FRP SKAL TIDLIGERE HA hatt et slagord om Partiet til nedsettelse av skatter og avgifter. For neste landsmøte er foreslått å gå over til Partiet til fremme av de synspunkter som ledelsen til enhver tid tror kan lønne seg.

Skal man vinne en samfunnsdebatt, må man sette premissene for den. I Norge er nå høyt skattenivå ensbetydende med høyt velferdsnivå. Å argumentere for et noe mer moderat skattenivå, er å ville ha mindre velferd. Da kan man like gjerne holde seg borte fra talerstolen. At et for høyt skattenivå kan svekke velferdsproduksjonen fordi det hemmer næringslivet, er ikke lenger et gangbart synspunkt i et oljebortskjemt land.

Frp har tydeligvis fått det for seg at dagligvarekjedene i Norge tjener for lite. Derfor har Frp ytet ytterligere hjelp verdt hundrevis av millioner kroner til disse pengemaskinene. Matmomsen skal etter Fremskrittpartiets inngripen ned fra dagens 12 prosent til 11 prosent.Man må være mer enn godfjott for å tro at de pengene går til forbrukerne. Det var vanskelig nok å følge med på matkjedenes illojale opptreden da momsen ble halvert på matvarer. En forskjell på ett prosentpoeng, at en kjekspakke til 10 kroner skal koste kr 9,90, klarer ingen å følge med på (og kan uansett miste 10-øren i avrundingen i kassen). Men for de store aktører, for kjedene, kan denne kortsiktige og overfladiske opportunismen til Frp bety svære tall. En 10-øre som telles ofte nok hver dag året rundt, blir penger.

MEN I HELVETES FORGÅRD for kortsiktige opportunister er bare en liten plass reservert Fremskrittspartiets ledelse.
Æresplassen der er viet LO.

For LOs opptreden i pensjonssaken gjelder ingen unnskyldning.Vet de ikke hva de gjør, er det desto verre. LO er for store og mektige til ikke å vite bedre. Ingen stor sak er så enkel å forstå som pensjonsreformen. Ukloke avisoverskrifter jubler over at oljefondet passerer 1.000 milliarder kroner. Alt er relativt. Oljefondet er stort inntil man trekker inn pensjonsregningen fra dagens generasjon til fremtiden. Det ville koste 3.800 milliarder kroner å få et privat forsikringsselskap til å overta de allerede opptjente pensjonsforpliktelser dagens generasjon har krav på, men ikke satt av penger til å dekke. Oljefondet dekker litt over en fjerdedel. Dette er den solidaritet LO kjemper for: Dagens norske generasjon etterlater seg tomme oljebrønner - arvesølvet er brukt opp, masse dyrt søppel i Nordsjøen og en utrolig pensjonsregning.

SKATTEN FREMTIDENS YRKESAKTIVE må betale for å dekke pensjonsregningene er meget høy.Men de kommer til å si nei, med brå og harde pensjonskutt som resultat. Under tiden tales om at Pensjonsreformen er kvinnefiendtlig. Selvfølgelig kan enkeltregler alltid diskuteres. Men det prinsipielle standpunkt er: Hvor langt skal et offentlig pensjonssystem føre til en sammenheng mellom innbetalinger og senere ytelser? Adressat for regningen er også fremtidens yrkesaktive kvinner. Ledende talsmenn for LO har uttalt at Pensjonskommisjonen har svartmalt situasjonen. Det kan en ansvarlig samfunnsinstitusjon ikke si. Tallene er enkle og oversiktlige. Alle sammenlignbare land står overfor de samme utfordringer. Pensjonsreformer gjennomføres over en lav sko. Det sosialdemokratiske Sverige er et foregangsland. Antall yrkesaktive som skal betale for de eldre, går ned. Antall eldre (og uførepensjonister) stiger. Som en eldre kollega sa: Se på meg. Min hustru er pensjonist. Hennes foreldre lever begge to og er pensjonister. To generasjoner pensjonister samtidig.

LO svekker en virkelighetsforankret samfunnsdebatt ved å stemple moderat realisme som svartmaling. Ødelegger LO pensjonsreformen, skjer det enkle: Om få år kommer en ny reform med nye overgangsregler. Det blir lag på lag med pensjonsregler: Kostbart, komplisert og uoversiktlig - et fremmedgjort samfunn der ingen skjønner sin egen pensjon, og mange med mindre inntekter vil gå i frykt for nye pensjonskutt fordi vår generasjon ikke gjorde jobben.

Ole Gjems-Onstad (www.skattekurs.no) er professor i skatterett ved Handelshøyskolen BI og fast skattekommentator i Økonomisk Rapport. Se også: www.orapp.no/gjems-onstad