Skattekommentaren: MVA og skattereformen

Merverdiavgiften representerer en nesten uimotståelig fristelse for enhver finansminister. Satsen på 24 prosent ville da være langt mer koselig med det runde tallet 25 prosent. En liten bieffekt av en slik hårfin justering på ett prosentpoeng som bringer Norge på linje med Danmark og Sverige, er 6 milliarder kroner rett i den kjære statskassen.

Norge står foran en skattereform. En stortingsmelding er ventet 26. mars. Finansminister Foss har ikke mye midler å rå med til forslag som monner litt, ikke minst hvis man skal ta hans statsministers restriktive utsagn på ordet. Og så langt er hans innsats for endringer i norsk skatterett tynne greier. En aldri så liten dreining på merverdiavgiftsskruen kunne gi mer handlingsrom for inntektsskatten. Man får håpe det ikke skjer. Den generelle merverdiavgiftssatsen er enveiskjørt. Man får aldri satsen ned. Eller kan du skaffe 6 milliarder kroner for å finansiere det? En del av de andre partiene kunne gå med på forslaget. Enhver norsk politiker vet at skattesatser som går opp, lett blir. De som eventuelt går ned, kan senere sendes tilbake.

Fra 1. juli 2001 ble en rekke nye tjenester merverdiavgiftspliktige. Konsulenter og rådgivere ble konfrontert med krav til momsregistrering. Er kunden selv ikke momsregistrert, for eksempel en privatperson, økte regningen med inntil 24 prosent.

Den totale skatteandel av et fakturabeløp kan nå høyt. Skal konsulenten fakturere 5.000 kroner eks moms, må den ikke-registreringspliktige kunde ut med 6.200 kroner. Har konsulenten over 906.900 kroner i samlet (person)inntekt, blir skatten 55,3 prosent. Hun sitter igjen med kr 2.235 av en regning på brutto 6.200 inkl mva, eller 36 prosent. Skattekilen blir 66 prosent.

Skulle kunden være en skattefri institusjon, kan mye penger spares ved i stedet å gi konsulenten 2.000 kroner som lønnsinntekt. Grensen på 2.000 kroner for samme konsulent og organisasjon gjelder for all lønn for et helt år. Forutsetningen er at inntekten kan anses som vederlag i et arbeidsforhold, og ikke som virksomhetsinntekt. Men dette er neppe av ligningsmyndighetenes prioriterte arbeidsoppgaver. Stort sett blander ligningsmyndighetene seg lite inn i overføringer som innrapporteres som arbeidsgiveravgiftspliktig lønn.

Å konvertere en regning på 6.200 kroner inkl moms til en lønn på 2.000 kroner (+ arbeidsgiveravgift) er ikke alltid praktisk. Men tallene - og skattebesparelsen - kan minne en om hvilken skattekile den ekstra mva kan bidra til.

Overstiger ikke omsetningen til en næringsdrivende 1.000.000 kroner (eks mva) i løpet av ett år, slipper hun strevet med omsetningsoppgave hver annen måned. I stedet kan hun sende inn en årsoppgave. Fristen er 10. februar året etter, dvs før selvangivelsen skal være ferdig.

I begrepet merverdiavgift ligger at den avgiftspliktige næringsdrivende skal ha fradrag for all inngående moms. Uten en slik konsekvent fradragsrett, vil hun selv begynne å legge utgående mva på inngående mva. Det blir kumulering av avgift og en høyere avgiftssats enn 24 prosent for forbruker. Merverdiprinsippet er ikke konsekvent gjennomført.

Atskillige anskaffelser gir ikke fradragsrett for inngående mva. Et mål med merverdiavgiftssystemet er at alt forbruk skal rammes av merverdiavgift. Den næringsdrivende gis ikke fradrag for inngående mva på noe som kan ligne et endelig forbruk.

Mva på restaurantregninger og servering kommer ikke til fradrag i merverdiavgiftsoppgjøret. Tilsvarende gjelder mva på utgifter til kost og naturalavlønning til eier og de ansatte. Mva på representasjon kan ikke fradras.

Mva på arbeider- og funksjonærboliger, og bedriftshytter, kan ikke fradras. Det gis fradrag for utgifter til bedriftskantine, men ikke for utgifter til trimrom og trimutstyr, eller fast eiendom med løsøre for å dekke velferdsbehov, selv om det er innenfor bedriftens øvrige område. Det er fradragsrett for inngående mva på arbeidstøy for de ansatte hvis dette er påbudt brukt i arbeidet.

Mer strengt er det at inngående mva for personkjøretøyer, ikke kan fradras med mindre det dreier seg om en virksomhet som driver persontransport. Det gjelder også ved anskaffelse av firmabiler for ansatte. Mva på parkeringsavgift for personkjøretøyer kan ikke fradras. Fra 2004 er det imidlertid fradragsrett for mva på drosjeregninger når kjøringen er i næring.

Mva på kunst og antikviteter låses inn uten fradragsrett.

Ofte er grensene for fradragsrett de samme ved mva som ved inntektsskatt. Der det er avvik, er grensene gjerne strengere innenfor mva-retten. Drosjeregninger for ansatte som av sikkerhetsgrunner kjører hjem med drosje sent fra jobb, kan dekkes skattefritt av arbeidsgiver. Men det gis ikke fradrag for inngående mva. Arbeidstager kan gjennom en lønnstrekkordning ha skattefri PC hjemme. Men det gis ikke fradrag for inngående mva når utgiftene dekkes av arbeidsgiver.

Avgiftsmyndighetene har i flere år lagt seg på en restriktiv linje ved fradragsrett for inngående mva. De har hevdet at siden loven sier «bruk i virksomhet», kreves en konkret bruk. Dette er en urimelig tolkning som har medført opphopning av merverdiavgift og brutt med et hovedprinsipp i merverdiavgiftsretten. Men Høyesterett har avvist avgiftsmyndighetenes nesten uforståelig restriktiv linje gjennom to klare høyesterettsdommer (Sira-Kvina 1985 og Norwegian Contractor 2001). Hvis det ikke finnes bestemmelser som uttrykkelig avskjærer fradragsrett, er det avgjørende om utgiften er relevant for virksomheten.

Ole Gjems-Onstad (www.skattekurs.no) er professor i skatterett ved Handelshøyskolen BI og fast skattekommentator i Økonomisk Rapport.