Skattekommentaren: Korrupsjon og skatteplikt

Det er ikke ut fra mediene lett å forstå Statoil- og Fjell-saken. Reglene er så klare. Det går mot common sense at noen ville legge sitt hode på blokken for at Statoil skulle tjene mer penger.

Ett er strafferettens forbud. Noe annet er neste omdreining på mølla som kan vente Statoil når Økokrim eventuelt konstaterer at det dreier seg om bestikkelser. Da er den nye paragraf på banen skatteloven § 6-22 som avskjærer fradrag for utgifter til bestikkelser og andre ytelser som «vederlag for urettmessig ytelse, eller som tar sikte på å oppnå en slik motytelse».

Her nytter det ikke å påberope seg kulturelle forskjeller. Ordtaket om when in Rome, da as the Romans, gjelder ikke. Motytelsen er urettmessig både når den strider mot alminnelig forretningsmoral eller forvaltningsskikk i det aktuelle land eller i Norge.

Etter tidligere regler ble det gitt fradrag for bestikkelser så lenge beløpet var rimelig. Det måtte også være rimelig klart at pengene ikke gikk til norske mottagere. Et åpenbart kontrollproblem med å godta fradragsrett for bestikkelser er selvfølgelig at man beveger seg inn i et felt der skattemyndighetene ikke kan kreve vanlig dokumentasjon.

I et tilfelle var det riktignok et bilag, men det var spesielt. En næringsdrivende krevet fradrag for kr 50 000 betalt til en russisk kontakt for å oppnå fordeler. Ved bokettersyn ba ettersynsrevisor om bilag. «Ja, det var helt greit.» Og bilaget kom på bordet med flere fine russiske setninger. Problemet for skattyter var at skatterevisoren ikke hadde fortalt at han kunne russisk. På kortet sto det - på aldeles utmerket russisk - «God jul og godt nytt år!» og tilsvarende lykkeønskninger.

Bestikkelser og smøring kan være kamuflert som representasjon. Uansett oppnås ingen fradragsrett siden det også er fradragsforbud for representasjon, men posten er mindre infamerende. Samtidig unngås lettere skatteplikt for mottager.

Mottageren er skattepliktig for smøring selv om forholdet er ulovlig så lenge fordelen er ervervet i naturlig sammenheng med virksomhet eller arbeid. Det vil normalt være tilfellet. Ulovlighet hindrer ikke skatteplikt.

Reglene om at det skal nektes fradrag for bestikkelser, er i samsvar med norsk moral, men kunne, tatt på ordet, gi norske virksomheter problemer i utlandet. Veien rundt er likevel ikke vanskelig, og tas visst ofte. Skal et norsk selskap gjøre seg gjeldende i et land der det hersker en korrupsjonskultur, vil man være avhengig av gode, lokale kontakter og samarbeidspartnere. Vederlaget til disse forretningsforbindelser, deres andel av overskudd mv, kan fastsettes ut fra at de skal ivareta en del «lokale hensyn». Dermed unngår den norske bedriften bilag som bruker ordet bestikkelser, mens utlendingen fører sine regnskaper og selvangivelser slik de lokale skikker tilsier. Det forunderlige med Statoils betalinger ut fra det som står i pressen, er kanskje at det hele synes så dårlig kamuflert.

En ulykke kommer sjelden alene. Det skal Statoil kanskje få lære her. Ett er at den tredje konsernsjef må gå medie- og politikerplanken. Så får kanskje straffereaksjoner. Ligningen vil bli endret. Isolert sett vil det hele utvilsomt kvalifisere til tilleggsskatt siden det nesten pr definisjon vil være gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger. Men ut fra menneskerettskonvensjonenes forbud mot dobbeltstraff for samme forgåelse må reaksjonen med tilleggsskatt og eventuell straff mot foretaket kanskje samordnes.

Skattereglene er fulle av rariteter. I utgangspunktet nektes selskapet fradrag for bestikkelser. Dette går umiddelbart ut over aksjonærene. Men, uten at det var tilsiktet, blir aksjonærene senere kompensert gjennom RISK-reglene om aksjegevinstbeskatning. RISK-reglene tar bare hensyn til skattepliktige inntekter og fradragsberettigede utgifter. Dermed nedjusteres ikke RISK-beløpet uten hensyn til hvor mye penger selskapet fosser ut i bestikkelser. Fradragsforbudene har bare effekt på selskapsnivå, og for aksjonæren kun inntil aksjene realiseres. Ved realisasjon av aksjer konverteres den manglende fradragsretten til redusert gevinst eller øket tap fordi RISK-beløpet ikke er blitt redusert tilsvarende. RISK-reglene gir altså fradrag for bestikkelser.

Stakkars Olav Fjell! For meg er saken uforståelig ut fra det som er referert i pressen. Å risikere sin karriere og omdømme ved å tilsidesette regler den norske stat har gitt for at den norske stat skal tjene mer. Hvem gjør noe slikt? Har vi hørt alt?

Tidligere sentralbanksjef Moland ble drept av pressen og ryggesløse politikere som ikke kunne avvente den domstolsbehandling som satte hans sak i et annet lys. Norske samfunnstopper med KrF-statsråden Steensnæs og tidligere Høyre-statsråd Five i spissen synes å mangle den etiske gehalt som gjør at man overfor mediekjøret sier Stopp! Man kan ikke dømme folk til fortapelse på grunnlag av medieoppslag. Styrets saksbehandling synes mer mediestyrt enn preget av et samarbeid med politiet om å avdekke alt. En tidligere NHO-president uttalte at Fjell måtte ofres for at ikke Statoil skulle være ferdig som selskap. Men har vi ikke alle en plikt til å bidra til at Norge er et godt samfunn å leve i? Da må politikerne reservere seg mer mot denne type rask gatejustis. Et samfunn med bestikkelser er ikke bra. Men det er merkeligere at ikke flere sier nei til en verden med folkedomstoler med journalister som påtalemyndighet og politikere uten hel ved som jury.