Skattekommentaren: Høyre-skatt på 48,2 %

Hvordan blir skattereglene for ANS, KS, indre selskaper og enkeltpersonforetak? Bør man omdanne til AS før hoveddelen av skattereformen trer i kraft 1. jan. 2006? Onsdag 12. januar avga Uttaksutvalget NOU 2005:2.

Utvalget foreslår for deltagerlignede selskaper (ANS, KS, indre selskaper) at den ekstra skattlegging som en Høyre-dominert regjering har innført, inntrer ved utdeling. Utvalget vil legge om den modell for løpende beskatning som ble foreslått av Regjeringen Bondevik. For enkeltpersonforetak foreslås ingen uttaksmodell. Det ville bli for komplisert. I stedet innføres regler som ligger nær det som nå gjelder for delingspliktige enkeltpersonforetak, men med en del reelle skjerpelser.

Hvis forslagene i NOU 2005:2 vedtas: Deltagerlignede selskaper behøver ikke omdannes til AS (Uttaksutvalget foreslår også at andeler i deltagerlignede selskaper skal falle inn under fritaksmetoden). For enkeltpersonforetak kan omdannelse bli mer nærliggende enn tidligere.

Det neste som skjer er at NOU 2005:2 sendes ut på høring. Odelstingsproposisjon burde foreligge i april, med endelig behandling av Stortinget i juni 2005. En slik tempoplan må holde hvis næringsdrivende ikke skal overfalles av nye regler omtrent samtidig med at de trer i kraft. Utsettelse til budsjettbehandling for 2006, ville gi lovvedtak i november/desember 2005 med ikrafttredelse 1. jan. 2006.

I hovedtrekk er de foreslåtte reglene for deltagerlignede selskaper lette å forstå. Detaljene er verre. Men skattereglene for deltagerlignede selskaper har alltid hatt preg av teknisk jus for særlig interesserte.

Man må ha klart for seg at Høyre-finansministrene Arne Skauge og Per-Kristian Foss har villet heve den alminnelige eierbeskatning i Norge fra 28 % til opp mot 48,2 %. Et aksjeselskap skal fra 2006 først betale skatt med 28 % (som i dag). Så skal aksjonæren betale utbytteskatt med 28 % av de 72 som er igjen. Dette blir 20,2. Til sammen blir det 48,2 % skattebelastning for selskap og eier under ett.

Utbytteskatten kan bli lavere fordi det skal gis et skjermingsfradrag ut fra risikofri rente etter skatt. I ikke-børsnoterte selskaper med lav innbetalt aksjekapital og liten eller ingen omsetning av aksjer kan dette skjermingsfradraget bli lavt. I børsnoterte selskaper kan skjermingsfradraget gi en reell reduksjon av skattesatsen på utbytte.

Uttaksutvalget hadde ut fra sitt mandat ingen mulighet til å gå mot denne Høyre-skatten på 48,16 %. Det åpne spørsmål var når ekstraskatten på 28 %, dvs 20,16 %, skulle slå inn - ved opptjening (uten hensyn til uttak) eller ved utdeling. Hadde svaret blitt ved opptjening, kunne deltagerlignede selskaper vandret samme vei som dinosaurene - mot utslettelse. Selskaper med overskudd ville antagelig ha omdannet seg til AS for å oppnå utsettelse av beskatningen.

NOU 2005:2 foreslår altså en utdelingsmodell. Deltager i et ANS, KS beskattes i dag for sin andel av overskuddet med 28 % alminnelig inntektsskatt uten hensyn til om dette betales ut.

Ved utdelinger fra selskapet beskattes deltageren med nye 28 %. Imidlertid skjer ingen utdelingsbeskatning før utdelingen overstiger den beregnede skatten som faller på deltagerens overskuddsandel.

Med tall: Deltagers andel overskudd er 100. Skatt på alminnelig inntekt er 28. Først ved utdelinger over 28, inntrer den ekstra Høyre-skatten. Den kan maksimalt utgjøre (100-28) x 28 % = 20,16 %, til sammen 48,16 %.

Som ved utdelinger fra AS skal det gis et skjermingsfradrag. Et bredt flertall i utvalget, med forbehold for representanten fra Finansdepartementet, stiller seg klart kritisk til at skjermingsrenten i aksjonærmodellen er en risikofri rente. Kritikken skyldes at aksjonærmodellen ikke er teoretisk konsekvent siden det ikke gis effektivt fradrag for ubenyttet skjermingsfradrag. Det gjør heller ikke utdelingsmodellen.

Per-Kristian Foss og Høyre har imidlertid ikke villet lytte til tilsvarende kritikk fra næringslivet og NHO. Det er liten grunn til å tro at man vil være mer lydhør overfor Uttaksutvalget - også fordi dette måtte få konsekvenser for rentesatsen i aksjonærmodellen.

Uttaksutvalget er også meget kritisk til de besynderlige reglene Foss og Høyre har fått vedtatt for rente ut over skjermingsrente for lån fra fysiske personer til AS. Realistisk skal man kanskje ikke forvente at Foss og Høyre her vil ta til fornuft og se til at det innføres andre regler for deltagerlignede selskaper.

En rekke personer tapper nå sine aksjeselskaper for utbytte som fortsatt er skattefritt i 2005. Tilsvarende grep er faktisk ikke nødvendig for deltagerlignede selskaper hvis NOU 2005:2 følges opp. De skattemessige verdier i selskapet pr 31. desember 2005, skal utgjøre skjermingsgrunnlag og innbetalt kapital i selskapet. Innbetalt kapital kan senere betales til deltagerne uten at dette regnes som en skattepliktig utdeling.

For enkeltpersonforetak fant Uttaksutvalget på basis av de mange utredninger som allerede foreligger og de kompliserte danske reglene, ikke å ville anbefale en uttaksmodell. I stedet vil man lempe på skattleggingen ved å gi en skjermingsrente like høy som i delingsmodellen (4-6 % risikotillegg). Foreløpig bør de som driver enkeltpersonforetak nok avvente den videre utvikling før de bestemmer seg for å omdanne til AS.

Enkelte vil stusse over at Høyre og Foss alene gjøres ansvarlig for en mislykket og altfor streng skattereform som ble vedtatt med et stort flertall i Stortinget. Men denne sure skattereformen fra Høyre var ikke politisk nødvendig. Høyre kunne på en rekke punkter ha foreslått langt mildere regler uten å møte motstand fra annet hold på Stortinget. Når Norge nå, ikke minst for mange mindre næringsdrivende, går mot en langt hardere, 48,16 % beskatning, er det bare én ting å si: Tusen takk, Per-Kristian Foss og Høyre.

Ole Gjems-Onstad (www.skattekurs.no) er professor i skatterett ved Handelshøyskolen BI og fast skattekommentator i Økonomisk Rapport.